Målet med denne studien var å belyse problemstillingen «Hvilke opplevelser har lærere og PP-rådgivere i det tverrfaglige samarbeidet mellom skolen og pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) og hva er suksessfaktorer og fallhøyder i dette samarbeidet?». Det er benyttet utvalgt teori og forskning som sammen danner utgangspunktet for å diskutere og vurdere problemstillingen. For å styrke resultatet i denne masteroppgaven ble det benyttet to metoder for å samle inn data, både observasjon av samarbeidsmøter og intervju av informanter. Utvalget for studien består av to PP-rådgivere og to kontaktlærere som har erfaring med samarbeid på tvers av etatene, samt observasjon av tre ulike møter mellom etatene. Opplevelsen lærere og PP-rådgivere i dette utvalget hadde om samarbeidet var mange, men noen av hovedpunktene kan oppsummeres med begrepene: møtestruktur, kommunikasjon, relasjonsbygging og maktbalanse. Fra lærerne sin side ble det skildret hvor viktig det er at møtene har en progressiv struktur og at innholdet i møtene bidrar i arbeidet med eleven det gjelder. PP-rådgiverne var enige, men vurderer samtidig det som viktig at partene sammen reflekterer om elevens situasjon selv om den ikke er akutt. Dette igjen gir PPT muligheten til å tidligere hjelpe eleven om situasjonen skulle forverre seg. Kontaktlærerne opplevde at kommunikasjonen fungerte greit, men at skolen ofte blir syndebukken og dermed blir i forsvarsmodus under møtene. PP-rådgiverne opplevde det som avgjørende å bruke tid til å møte lærerne og bygge trygge relasjoner for å bedre samarbeidet. Begge partene var enige i at det er viktig for et samarbeid å ha gode relasjoner, og at en variasjon mellom møter hvor etatene alene drøfter elevsaken og møter hvor foresatte til eleven deltar i diskusjonen gir bedre resultater. PP-rådgiverne beskrev en opplevelse av at maktbalansen mellom PPT og skolen er likeverdig, samtidig skildret lærerne en opplevelse av å være på bunnen av rangstigen. Dermed ble suksessfaktorene og fallhøydene i dette samarbeidet blant annet hvorvidt partene klarer å til å reflektere og danne gode relasjoner til hverandre, hvordan partene kommuniserer informasjon til hverandre, hvordan uenigheter blir løst, at partene forstår hverandres roller og forstår hverandres totale arbeidssituasjon. Møtene må bli strukturert slik at begge partene opplever møtene som viktige i arbeidet med eleven. Det er også viktig å at partene viser fleksibilitet i samarbeidet. Til sist må det bli dannet et likeverdig samarbeid hvor etatene er gjensidig avhengig av hverandres kompetanse.