I nyere tid har det blitt observert en nedgang i salget av hormonell prevensjon, en økning i abortraten, og en økning i salget av nødprevensjon. Foruten nødprevensjon, er endringen i prevensjonsvaner og stigning i abortraten tydelig blant unge kvinner. Parallelt med statistikkene, er det en bevegelse på sosiale medier som viser en skepsis mot hormonell prevensjon, og som er ledet av unge kvinner uten noen medisinsk bakgrunn. Selv om det er for tidlig å stadfeste en sammenheng, kan det være at risikopersepsjonen til unge kvinner påvirker deres valg om hormonell prevensjon. Følgelig er oppgavens problemstilling: Hvordan påvirker unge kvinners risikopersepsjonen valg om hormonell prevensjon? For å besvare problemstillingen er det samlet inn data fra et gruppeintervju med fire unge kvinner, tre individuelle intervju med helsepersonell, et individuelt intervju med en journalist, og ett dokument. Funn fra oppgaven tyder på at unge kvinners risikopersepsjon påvirker valg om hormonell prevensjon. Vanlige bivirkninger som påvirkning av psykisk helse er fremtredende som en risiko, og utgjør en bekymring som påvirker valg om hormonell prevensjon. God livskvalitet kan synes å være en prioritet for unge kvinner i deres valg om hormonell prevensjon, og vanlige bivirkninger kan dermed bli en trussel på tross av at de er ufarlige. De empiriske funnene tyder på at unge kvinner oppfatter risikokommunikasjonen fra helsepersonell som manglende rundt informasjon om vanlige bivirkninger, siden de oppfatter kompetansen på hormonell prevensjon som begrenset. Gruppeintervjuet indikerer at unge kvinner i mangel på informasjon gitt av helsepersonell, heller søker ut informasjon på internettet, noe som kan påvirke unge kvinners risikopersepsjonen gjennom en sosial forsterking av risiko.