Innledning: Diabetes type 1 er en kronisk autoimmun sykdom med økende forekomst. Sykdommen ødelegger den naturlige insulinproduksjonen til kroppen og gjør pasienten avhengig av insulintilskudd for å overleve. Dersom pasienten ikke mestrer sykdommen sin og får et ustabilt blodsukker utenfor behandlingsmålet er det fare for alvorlige komplikasjoner og tidlig død. Ungdom er en unik og utsatt pasientgruppe med spesielle psykososiale behov. Nyoppstått diabetes type 1 kan være overveldende, traumatisk og ødeleggende for ungdommen, og sykepleieren har en svært viktig rolle i behandlingen. Oppgaven tar for seg problemstillingen "hvordan bidra til økt blodsukkerkontroll hos ungdommer med diabetes type 1?". Etter innledningen følger et kapittel med teori, som gir nødvendig forkunnskap i forbindelse med diskusjonsdelen. Metode: Oppgaven er en litteraturstudie. Hensikten er å analysere publisert forskning, beskrive nåværende kunnskap om en relevant klinisk problemstilling, og konkludere med klinisk anvendbare tiltak som kan bedre dagens praksis. Forskningsartiklene som er presentert i oppgaven er funnet gjennom et strukturert søk i den vitenskapelige databasen CINAHL Complete, og er tatt i bruk for å belyse problemstillingen. Øvrig fag- og forskningslitteratur er hentet inn fra pensumlisten til høgskolen og fra tidsskrift med fagfellevurdering. Resultat: Resultatene fra den utvalgte forskningen illustrerer utfordringene knyttet til diabetes type 1 i ungdomstiden. Viktigheten av et sterkt sosialt nettverk rundt ungdommen, og rollen til foreldre og helsepersonell blir tydeliggjort. De kvantitative studiene fant at økt personsentrert oppfølging fra helsevesenet i form av gruppetimer, hjemmebesøk og telefonsamtaler bedret blodsukkerkontrollen og senket langtidsblodsukkeret. Dette førte videre til en reduksjon av komplikasjoner, færre sykehusinnleggelser, og lavere behandlingskostnader. Diskusjon: Kapittel fem er todelt. Først blir problemstillingen diskutert i lys av funn fra forskning og eksisterende fagkunnskap. Deretter blir metoden for oppgaven og utvelgelsen av forskningsartiklene diskutert. Avslutningsvis kommer en konklusjon med forslag til bedre praksis.