Bakgrunn: Seksualitet og seksuell helse utgjør viktige deler av menneskets helse og skal ivaretas i helsevesenet. Mennesker som rammes av sykdom kan oppleve seksuelle utfordringer og kan ha behov for oppfølging. Mange sykepleiere unngår likevel samtaler om seksualitet og seksuell helse med pasienter. Seksuelle utfordringer forblir dermed uadressert og ubehandlet. Hensikt: Å undersøke hvilke forhold som påvirker hvorvidt sykepleiere snakker med pasienter om seksualitet og seksuell helse. Metode: Litteraturstudium av ni originalstudier som har undersøkt hvordan sykepleiere innen ulike deler av helsetjenesten forholder seg til seksualitet og seksuell helse. Studiene er av både kvalitativ og kvantitativ metode, og er gjennomført i fem land i Nordvest-Europa. Resultat: Flertallet av sykepleiere mente det inngikk i deres yrkesansvar å snakke med pasienter om seksualitet og seksuell helse. Mange sykepleiere unngikk likevel å snakke om temaet grunnet sine holdninger og tolkninger av seksualitetens innhold og betydning, antakelser om pasienter, egenopplevd mangel på kompetanse, dårlig tid og manglende organisatorisk tilrettelegging. Mer yrkeserfaring, utdanning og opplæring fremmet sykepleieres initiativ til å snakke om seksualitet og seksuell helse. Konklusjon: Det finnes flere ulike forhold som påvirker om sykepleiere snakker med pasienter om seksualitet. Disse må sees i sammenheng med hverandre for å oppnå forbedring.