Pollinering av pollinerende dyr, spesielt av insekter, skaper økonomisk verdi og økosystemtjenester over hele verden. Pollinatorer opplever en global trend med nedgang i biodiversitet, spesielt blant ville pollinatorer. I Norge er seminaturlig eng blant de mest pollinatorvennlige habitatene, men disse er blitt truet av endringer i arealbruk i form av jordbruksintensivering og endt skjøtsel. Denne studien undersøkte virkningen av ulike typer skjøtsel på interaksjoner mellom planter og pollinatorer i seminaturlige eng. Formålet var å forstå hvordan beiting og slått som forvaltningspraksis påvirker artsrikdom og antall av pollinatorer og deres blomsterressurser gjennom vekstsesongen. I sommeren 2022 ble artsrikdom og antallet av pollinatorer og blomstrende planter registrert på seks gårder med både beitemark og slåttemark i Trøndelag. Både sesong og type skjøtsel påvirket interaksjonene mellom planter og pollinatorer. Sesongen påvirket mangfoldet og antallet av blomstrende planter, som igjen påvirket pollinatorene. Mangfoldet av blomstrende planter varierte også etter studieområde, mens blomsterantallet varierte etter skjøtsel. En mangfoldig blomstersammensetning hadde en positiv sammenheng med høyere artsrikdom og antall pollinatorer. Slåttemark hadde høyere antall pollinatorer og mer komplekse plante-pollinator-nettverk sammenlignet med beitede områder. Blant beitemark hadde områder med lav beiteintensitet og sen oppstart av beiting høyest antall pollinatorer. Selv om både slått og beite bidrar til å bevare pollinatormangfoldet og økosystemets helse, indikerer resultatene at slåttemark har større verdi som pollinatorhabitat. For å sikre tilgjengeligheten av blomsterressurser for pollinatorer gjennom hele sesongen, bør slåttemark videre fremmes. For å forbedre verdien av seminaturlig eng for pollinatorer, bør heterogen slått oppmuntres på slåttemark, mens sen oppstart og lav intensitet av beiting bør fremmes på beitemark.