Ulikhet i den norske skolen er et faktum. Flere studier viser til at det er et sprik i norske elevers skolefaglige prestasjoner, og det forskes stadig på hvilke ulikhetsskapende mekanismer som er av betydning. Formålet for denne oppgaven er å finne ut mer om hvordan elevenes bakgrunn har betydning for deres skolehverdag, og hvordan ulik bakgrunn skaper ulikhet i skolen. Problemstillingen som undersøkes er som følger: «Hvilke refleksjoner har lærere om sammenhengen mellom elevers sosiale bakgrunn og sosiale liv, og deres skolehverdag?». Tidligere forskning, statistikk og begreper tilknyttet feltene ulikhet i utdanning, sosial bakgrunn og reproduksjon, kjønnsforskjeller, og det psykososiale miljøet i skolen, benyttes til å diskutere funnene. I studien har jeg benyttet kvalitative metoder for å samle inn empiri, og for best mulig å kunne besvare problemstillingen. Datamaterialet er samlet inn fra fire intervjuer med forskjellige lærere i barneskolen, og 17 elevtekster fra elever på mellomtrinnet. De transkriberte intervjuene og de håndskrevne elevtekstene er utgangspunktet som studien bygger på. Funn fra studien viser at elevenes sosiale bakgrunn og sosiale liv er av stor betydning for deres skolehverdag, noe som innebærer både skolefaglige prestasjoner, trivsel i skolen og elevenes personlige utvikling og danning. Sosial bakgrunn i form av foreldres utdanningsnivå, sosioøkonomiske klasse og holdninger til skolen viser seg å spille en stor rolle for elevenes skolefaglige prestasjoner. Foreldrenes språkferdigheter i norsk, og evne til å hjelpe barna sine med lekser og skolearbeid er av særlig betydning. Skole-hjem-samarbeidet anser lærerne som svært viktig for å kunne tilrettelegge for elevene. Det psykososiale miljøet i klassen og på skolen har stor betydning for elevenes trivsel. Grupperinger og holdninger om andregjøring blir skapt av både elever og foreldre, noe som skaper utrygghet og manglende tilhørighet hos noen elever. Innad i disse gruppene skapes det statushierarki og ulike normer som påvirker hele klassemiljøet. Flere elever oppfører seg etter disse normene i redsel for å bli utestengt, til tross for at det går mot deres egne verdier og fornuft.