I pedagogisk sammenheng handler inkludering om å være en del av et faglig og sosialt fellesskap, gjennom aktiv medvirkning, verdifull deltakselse og et betydningsfult utbytte (Haug, 2021). Disse faktorene er grunnlaget for Haugs (2021) flerdimensjonale forståelse av inkluderingsbegrepet, og er utgangspunktet for denne studien. Formålet med studien er å rette fokuset på inkludering av elever med omfattende og varige behov for særskilt tilrettelagt opplæring i grunnskolen, som får sitt undervisningstilbud på en tilrettelagt avdeling. Stortingsmelding 6 (2019-2020) trekker frem at elevene opplever en større sosial tilhørighet blant likesinnede elever på tilrettelagte avdelinger, enn det de gjør i en ordinær klasse. Likevel er målet at alle elever skal oppleve å bli inkludert i det ordinære sosiale fellesskapet. Hensikten med denne studien er dermed å kartlegge hvordan spesialpedagoger på tilrettelagte avdelinger tenker i forhold til tilretteleggingen rundt inkludering. Det er opp til hver enkelt skole hvordan en ønsker å organisere spesialundervisningen, innenfor gitte rammer og ressurser, noe som kan tyde på store variasjoner i praksis. Studiens problemstilling er som følger: Hva tenker spesialpedagoger om hvordan man kan legge til rette for inkludering av elever med psykisk utviklingshemming på tilrettelagte avdelinger i grunnskolen? For å besvare problemstillingen, er det utarbeidet flere underliggende forskningsspørsmål. Disse tar utgangspunkt i den flerdimensjonale forståelsen av inkluderingsbegrepet, og utgjør følgende faktorer som kan påvirke inkluderingsprosessen: organisering, bruk av og innhold i individuelle opplæringsplaner (IOP), medvirkning, og fellesskap og deltakelse (Haug, 2021). Med utgangspunkt i disse faktorene er det utarbeidet et digitalt spørreskjema for spesialpedagoger på tilrettelagte avdelinger i grunnskolen. Disse jobber med eller har erfaring med elever med psykisk utviklingshemming. Studiens utvalg består av 55 respondenter, fordelt på 18 ulike skoler i Norge. Det er innhentet bakgrunnsopplysninger om respondentene som kan være indirekte personidentifiserende, derav er forskningsprosjektet godkjent av Sikt. Resultatene er analysert i SPSS, og innebærer i hovedsak deskriptive analyser, signifikanstesting og mål på effektstørrelse. Det fremkommer ikke et entydig svar på hva spesialpedagogene tenker om hvordan man kan legge til rette for inkludering for elever med psykisk utviklingshemming. Resultatene indikerer imidlertid at elevenes grad av diagnosen kan ha en påvirkende effekt. Det samme gjelder spesialpedagogenes utdanningsbakgrunn og antall år som spesialpedagog i skolen. Det er spesialpedagogenes ansvar å ivareta elevenes individuelle behov, og utarbeide en kvalitetssikker IOP med realistiske og funksjonelle mål. Resultatene tyder på at IOP-ene fungerer som et nyttig verktøy i skolehverdagen, og at de hjelper i stor grad til å legge til rette for elevenes måloppnåelse.