Denne bacheloroppgaven utforsker designprosessen for et trål-kitesystem, en spennende fremgang innen marinteknologi. Trål-kite er konseptualisert som et autonomt system med mål om å gjøre bunntråling, en betydelig del av de globale fiskeriene, mer bærekraftig. Dette innovative systemet er utformet som en kite, utstyrt med hydrofoiler for løftgenerering, og er ment å være festet fra båten til trålen. Målet er å redusere, eller til og med eliminere, bunnkontakt under bunntråling. Med dagens fiskeverktøy, forblir dette en utfordring. Ved å ta for seg denne problemstillingen bidrar trål-kite til mer miljøvennlige trålingsmetoder. Kjernen i denne oppgaven er den iterative designprosessen for trål-kiten, fra det innledende konseptet til den nåværende utformingen. Denne prosessen omfatter en grundig utvelgelse og vurdering av komponenter, og opprettelsen av omfattende 3D-modeller, alt for å sikre at dette systemet er lett å slepe og kan kontrolleres av automatiske eller delvis automatiske løsninger. Designet som er presentert her, er en innledende versjon, åpen for videre forbedringer basert på fremtidige tester og justeringer. Selv med pågående utvikling av styrbare tråldører fra flere produsenter, oppstår behovet for en automatisk enhet som kontrollerer høyden på trålsekken og reduserer dens 'bunntrykk'. Denne oppgaven skal gi innsikt i beslutninger som er tatt gjennom designprosessen, og hvordan disse påvirker systemets funksjonalitet. Gjennom oppgaven får leseren et inngående perspektiv på ingeniørdesignprosessen i en spesifikk, praktisk anvendelse innen marinteknologi. Samtidig understreker den behovet for innovative løsninger for å møte miljøutfordringene i maritime operasjoner.