Denne oppgaven undersøker hvorvidt sosiale og demografiske trekk ved nordmenn påvirker deres persepsjon av risiko knyttet til klimaendringene. Det finnes mange ulike tilnærminger til hva det er som kan forklare variasjon i risikopersepsjon. Oppgaven ser på faktorene kjønn, alder, politisk orientering, utdanning, inntekt, urban-rural, og jobbsektor, og i tillegg til disse mer tradisjonelle forklaringene, inkluderes det som kalles kulturteorien, Cultural Theory of risk. Basert på teorien er det laget fire kulturskalaer som beskriver ulike verdenssyn, og tar sikte på å inkorporere en større sosial, politisk og kulturell kontekst. Problemstillingen som besvares er hvordan nordmenns risikopersepsjon til klimaendringene er påvirket av kultur og sosiodemografiske faktorer, og om dette har endret seg siden 1990-tallet. For å finne ut av dette ble det brukt surveydata fra Norsk medborgerpanel i en regresjonsanalyse. Funnene tyder på at både sosiodemografiske faktorer og kulturteorien har relativt god forklaringskraft og prediksjonskraft. Kontrollert for sosiodemografien er fatalistisk kultur og hierarkisk kultur negative predikatorer for klimarisikopersepsjon, mens individualistisk kultur og egalitær kultur er ikke statistisk signifikant. Sosiodemografiske faktorer forklarer mer enn kulturteorien, men sammen forklarer de mest av variasjonen i nordmenns klimarisikopersepsjon. Sammenlignet med studiene fra 1990-tallet, peker funnene på mer endring enn stabilitet.