Denne masterstudien la vekt på de ulike erfaringene sykepleierstudenter hadde under Covid-19 pandemien, knyttet til egen mental helse. Sykepleierstudentene var spesielt utsatte og sårbare med tanke på at de gjennom praksisstudiene skulle møte Covid-19 smitte på nært hold. Hensikten med studien var å finne hvilke erfaringer sykepleierstudenter har, og hvordan deres mentale helse har vært under Covid-19 pandemien. Det foreligger noe forskning på hvordan den mentale helsen blant studenter har vært under pandemien, men lite om hvordan den har vært for sykepleierstudenter spesifikt. Ny forskning var derfor nødvendig for å kunne tilegne seg mer kunnskap om feltet. Problemstillingen var følgende: «Hvilke erfaringer har sykepleierstudenter knyttet til egen mental helse under Covid-19 pandemien?». Studiens teoretiske tilnærming var resiliens og empowerment. Kvalitativ metode med en fenomenologisk tilnærming ble benyttet, for å kunne hente de erfaringer og opplevelser sykepleierstudentene hadde knyttet til egen mental helse under Covid-19 pandemien. Sykepleierstudentene ble rekruttert ved et universitet i Norge. Det ble gjennomført ti individuelle semistrukturerte intervjuer, disse ble også transkribert og analysert. Det ble også hentet foreliggende litteratur gjennom litteratursøk i ulike databaser. Denne studiens hovedfunn viste at sykepleierstudentene hadde kjent på et spekter av varierte følelser gjennom Covid-19 pandemien. De tok også ansvar for sårbare og syke pasienter, og tok dette på alvor. Ansvaret de tok med tanke på studiet de går, resulterte i at det gikk utover dem selv og skapte store sosiale begrensninger i livet deres. Blant annet forelå det også en stor frykt for Covid-19 smitte, da de blant annet fryktet å smitte andre sårbare grupper gjennom praksisstudiene. Denne frykten var også en bidragsfaktor til de store sosiale begrensningene de la på seg selv, hvor disse begrensninger var større enn det som var nødvendig. Den mentale helsen endret seg gjennom Covid-19 pandemien, hvor følelsene de kjente på varierte etter hvilke smitteverntiltak som forelå i samfunnet. Blant annet kjente de på nedstemthet, ensomhet, angstfølelse og stress. Sosial distansering førte til en følelse av ensomhet for de fleste av sykepleierstudentene i denne studien. Flere av sykepleierstudentene kjente på manglende motivasjon og konsentrasjon som følge av at det ble benyttet digital undervisning. Dette førte til for mange dårlige rutiner, og en følelse av å få gjort mindre studiearbeid enn hva som var forventet av dem. Noen følte også på manglende tilrettelegging fra studiestedet sitt. Sykepleierstudentene tok i bruk en rekke verktøy gjennom pandemien for å myndiggjøre seg selv, og gjøre seg motstandsdyktige mot de utfordringer pandemien medførte. Majoriteten av sykepleierstudentene tok kontakt med enten venner og familie, mens en var i kontakt med helsevesenet og en annen tok i bruk hjelpetelefonen Mental Helse. Andre tiltak de også gjorde var å trene og lage rutiner i hverdagen.