Skolen er en sentral arena for å skape god psykisk helse hos ungdom. Ungdom med god psykisk helse opplever større livskvalitet og livsutfoldelse, og har større sjanse for å bli mestrende og bidragsytende voksne (Uthus, 2022a, s. 21; World Health Organization, 2020, s. v). Samtidig rapporterer ungdom i Norge økende psykiske vansker (Bakken, 2021). Lærerne står tett på elevene i hverdagen og er nøkkelpersoner i skolens psykologisk helsefremmende arbeid. Lærernes rolle i psykologisk helsefremming aktualiseres av det nylig innførte tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring. I Trøndelag ønsker dessuten MEST i skolehelsetjenesten samhandling med lærerne for å nå elevene med psykologisk helsefremmende tiltak. Denne studiens formål har derfor vært å oppnå kvalitativ innsikt i hvordan lærere opplever sin rolle i tverrfaglig psykologisk helsefremmende arbeid for ungdom i videregående skole. Herunder har vi også undersøkt deres opplevelser av MEST. Vi gjennomførte seks semistrukturerte intervju av lærere ved én videregående skole og brukte refleksiv tematisk analyse som kvalitativ analysemetode (Braun & Clarke, 2021). I analysen avdekket vi fem tema: (a) læreren er viktig i det psykologisk helsefremmende relasjonsarbeidet og skaper et trygt rom for elevene. (b) Fag og psykologisk helsefremmende arbeid kan være gjensidige inngangsporter, hvor innsats på det ene området kan fremme arbeid på det andre. (c) Håndtering av elevers psykiske strev vektlegges over bevisst helsefremmende arbeid. I tillegg fant vi at (d) en uavgrenset lærerrolle kan skape personavhengig involvering, og (e) skoleorganiseringen fungerer som en kompleks ramme for samarbeid med MEST i skolehelsetjenesten. Temaene viser lærernes syn på sin rolle i, og forutsetninger for, psykologisk helsefremmende arbeid. Resultatene indikerer at lærerne anser seg som nøkkelpersoner i psykologisk helsefremmende arbeid for elevene, både gjennom å være mellomledd til andre i skolen og i det kontinuerlige, relasjonelle og implisitte arbeidet i lærerhverdagen. Lærerrollen i psykisk helsearbeid fremstår likevel som uavgrenset og belastet av oppgaver lærerne ikke nødvendigvis har kompetanse, ressurser og kapasitet til å håndtere. Dessuten kan resultatene reflektere en kategorisk begrepsforståelse av «psykologisk helsefremming», hvor håndtering av psykisk uhelse vektlegges, og det er en viss avstand til skolehelsetjenesten. Dermed fremheves kontekstuelle mulighetsrom for lærerens psykologisk helsefremmende arbeid, blant annet innen prioritering av tilstrekkelig samarbeid, tid, ressurser og rolleavklaring. Nøkkelord: lærerrolle, psykologisk helsefremmende arbeid, ungdom, refleksiv tematisk analyse, sosio-økologisk perspektiv, tverrfaglig samarbeid, psykisk helse, MEST