Innledning: Temaet for oppgaven er pasienters opplevelse med bruk av tvang på psykiatriske avdelinger. Tvang kan føre med seg mange negative konsekvenser, som går på bekostning av pasienten. Sykepleieren har en sentral rolle i å ivareta pasienten og forebygge eventuell skade eller lidelse, noen ganger imot pasientens ønske. Hensikten med litteraturstudien er å utforske pasientopplevelser med tvang og hvilke faktorer som påvirker disse opplevelsene, både positive og negative. Metode: Cinahl, SveMed+ og PsycInfo er databasene som ble benyttet for å finne forskningsartikler. Vi har brukt søkeordene “coercion”, “psychiatry, “hospital, psychiatric”, “patient participation” og “client attitudes”. Artikler eldre enn 10 år ble ekskludert. I Cinahl resulterte søket i to relevante artikler. I SveMed+ og PsycInfo fant vi en relevant artikkel i hvert søk. Totalt 4 artikler vil bli benyttet i litteraturstudien. Resultat: Opplevelsene med bruk av tvang er subjektive, og det er mange ulike erfaringer rundt temaet. Hovedfunn i resultatene er at trygge og omsorgsfulle relasjoner mellom pasient og sykepleier er av stor betydning for hvordan en tvangssituasjon oppleves. Mange pasienter ønsker ofte informasjon og muligheten til å medvirke i egen behandling. Samtale i etterkant av tvangssituasjoner har vist seg til å være nyttig for å kunne bearbeide opplevelsen og forebygge retraumatisering. Diskusjon: På bakgrunn av funn og faglitteratur er relasjonsbygging, individualisert pleie og personalets holdninger sentral i sykepleien som gis til pasienter på psykiatrisk avdeling. Dersom pasienter er mer delaktig i egen behandling, vil man kanskje i større grad kunne forebygge bruk av tvang. Bruk av tvang er en konstant vurdering og lempeligere midler skal alltid være utprøvd først. En sykepleier må være faglig oppdatert og kunne handle i pasientens beste interesser.