Sammendrag Frafall i videregående skole er en stor utfordring i Norge, for den enkelte og samfunnet. Formålet med denne oppgaven er å se på frafall i skolen fra elevenes perspektiv og lære av deres erfaringer. Gjennom masteroppgaven ønsket jeg å undersøke følgende problemstilling: Hvordan erfarer ungdom som avbryter videregående opplæring hjelpeapparatets tiltak i skolen? Oppgavens problemstilling handler om å sette søkelyset på erfaringene elevene har hatt på skolen og med hjelpeapparatet i skolen. For å besvare problemstillingen har jeg gjennomført kvalitative intervju med tidligere elever som har avbrutt videregående skole en eller flere ganger. Tidligere elever som har opplevd å bli møtt på godt og vondt av voksne som arbeider i skolen kan bidra med kunnskap om hva som er viktig i forebygging av frafall. Funnene viser at erfaringene har preget dem både positivt og negativt. Ut fra ungdommenes erfaringer kommer det fram at frafall starter tidlig og at vanskelige hendelser fra grunnskolen er med på å gjøre overgangen til videregående skole vanskelig. I analysen har et viktig teoretisk rammeverk vært Axel Honneths teori om anerkjennelse. Elevene trekker fram viktigheten av å ha et hjelpeapparat som ser dem og anerkjenner dem i en krevende skolehverdag. Den gode hjelpen for elevene handler om voksne som først og fremst fokuserer på det menneskelige, og ikke det faglige. Samtidig fremmer også ungdommene betydningen av faglig kompetanse og tverrfaglig samarbeid. Funn tyder på at det er behov for andre yrkesgrupper i skolen som har en annen kompetanse enn lærerne. Masteroppgaven er på denne måten med på å peke på hvordan hjelpeapparatet i skolen i samarbeid med lærere kan være med å forebygge frafall i skolen.