Sammendrag Bakgrunn Flere eldre på sykehjem får faste doser med benzodiazepiner og benzodiazepinderivater selv om dette er kontraindisert, og myndighetene fraråder fast bruk av disse legemidlene. Sykepleiere har en viktig rolle i evaluering av søvnproblematikk hos pasienter, da det er hen som ser pasienten oftest. Hensikt Belyse sykepleieres og pasienters perspektiver på, samt kunnskap om benzodiazepiner og –derivater ved sykehjem. Metode Oppgaven er en strukturert litteraturoversikt av sju artikler fra fagfellevurderte tidsskrift. Artiklene er metodetriangulerte, med kvantitative og kvalitative artikler i litteraturoversikten. Artiklene ble gjennomlest og analysert separat blant forfatterne, og resultatet ble satt inn i to hovedkategorier og fem underkategorier. Resultater Sykepleierne ser ikke på bruken av medikamentene som sitt ansvar, og kan ikke nok om medikamentene. Holdningene til bruken av benzodiazepiner er rigide, og forandring fryder ikke hos sykepleierne. Sykepleiere skal være et ledd for pasienten å bruke ved dialog om medikamentbruken. Sykepleiernes observasjoner og dokumentasjon er viktig i dialog med lege når en vurderer seponering eller nedtrapping av medikamentet. Sykepleieren bør jobbe for alternativer som melatonin og mer konservative søvn-rutiner, for å slippe benzodiazepinenes negative sider. Nøkkelord: Benzodiazepiner, Sykepleie, Sykehjem, Geriatri, Eldre, Pasienter, Holdninger, Bivirkninger, Avhengighet, Holdninger og Medikamenter.