Denne masteroppgaven er en kvalitativ studie av utdanning i fengsel, med utgangspunkt i problemstillingen: “Hvilke erfaringer har innsatte med å ta utdanning i fengsel, og hvilke erfaringer har lærere med å undervise i fengsel?”. Jeg vil spesielt undersøke erfaringer knyttet til tema som sikkerhet, rehabilitering, motivasjon, roller og relasjoner. Mitt datamateriale er samlet inn gjennom syv kvalitative intervjuer. Fem med innsatte som tar videregående skole i fengsel, og to intervjuer med lærere som underviser i fengsel. I min oppgave har jeg tatt utgangspunkt i teorier om blant annet totale institusjoner (Goffman, 1991), motivasjon (Ryan & Deci, 2017) og roller (Goffman, 1992). Jeg har også benyttet tidligere undersøkelser av fengselsundervisning, med lærere og elever, i norsk og internasjonal sammenheng. Disse teoretiske bidragene brukes for å få forståelse for innsatte og lærere sine erfaringer med fengselsutdanning. I oppgaven anvender jeg disse teoriene for å analysere mitt datamateriale. Mine funn viser at sikkerhetstiltakene i fengselet fører til utfordringer for undervisningen, både for lærere og elever. Særlig mangelen på digitale hjelpemidler i undervisningen blir trukket fram som en utfordring. Likevel fremstår skoleavdelingen i fengselet som et sted elevene trives veldig godt, og normalitetsprinsippet gjør seg i stor grad gjeldende i skoleavdelingen. Jeg finner at det er gode relasjoner i fengselets skoleavdeling, som kan endre seg noe etter hvem som er elev til enhver tid. At lærerne ikke er uniformerte og er ansatt utenfor fengselet virker positivt på relasjonen til elevene, og det virker derfor som om importmodellen har reell betydning for relasjonene i skoleavdelingen. Det fremkommer også at lærerne fokuserer på den dynamiske sikkerheten fremfor organisatorisk eller statisk sikkerhet. Dette er også med på å skape en skoleavdeling der relasjonene er gode, og sikkerhetstiltakene ikke gjør seg så gjeldene. Mine funn vitner om at elevenes rolle er annerledes i skoleavdelingen enn i resten av fengselet, der de blir elever fremfor innsatte. Lærerne i min studie er med på å definere denne endringen gjennom sin begrepsbruk. Alle elevene i min studie er motiverte for sin skolegang. Framtidsutsikter i form av fremtidig jobb eller videre utdanning forekommer som den største motivasjonsfaktoren.