Bakgrunn: Bakgrunnen for denne masteroppgaven var å undersøke sykepleiere i sykehjem sin rolle i legemiddeloppfølgingen av pasientene. Andelen eldre i Norge er økende, i tillegg til at samhandlingsreformen førte flere av de eldste og sykeste inn i sykehjem. Dette medfører flere aldersrelaterte sykdommer og mer legemiddelbruk hos beboerne. Legemidler kan være av stor verdi for pasienten, men krever at personellet har tilstrekkelig kompetanse til å hindre uheldig legemiddelbruk. Med lav legedekning, havner denne oppgaven gjerne hos sykepleieren. Hensikten med denne studien er dermed å utforske hvordan sykepleiere i sykehjem forstår sin rolle i det å følge opp og observere legemiddelbehandlingen av eldre sykehjemsbeboere, og hva de opplever at fremmer og hemmer en slik oppgave. Metode: Studien benyttet seg av kvalitativ metode i form av strukturerte fokusgruppeintervjuer. Tre fokusgruppeintervjuer med 2-6 deltakere ble utført i tre ulike sykehjem i distriktskommuner i Trøndelag, Norge. Totalt 12 sykepleiere ble intervjuet, med 8-34 års erfaring som sykepleier. Datamaterialet ble analysert med systematisk tekstkondensering. Resultat: Sykepleierne beskriver legemiddeloppfølging som en del av det daglige arbeidet; det å observere virkning og bivirkning. Legesamarbeidet uttrykkes som en viktig faktor for å få utført denne oppgaven godt. De opplever å i større grad bli sett på som likeverdige og å kunne diskutere sammen med legen nå enn før i tiden, men begrenset legetilgang, manglende geriatrisk kompetanse hos legen, og varierende åpenhet for innspill, hemmer samspillet. Det var delte meninger om hvor stort handlingsrom sykepleierne ønsket. Sykepleierne hadde heller ikke så mye tid i direkte pleie hos pasienten som de ønsket for å kunne utføre oppfølgingen, og må basere seg på informasjon fra andre mindre kompetente faggrupper, som hjelpepleiere og assistenter. Mangel på tid og ressurser hemmet legemiddeloppfølgingen, mens kunnskap og erfaring hos sykepleieren fremmet den. Konklusjon: Resultatet av denne studien viser at sykepleiere i sykehjem tar ansvar for og har en viss kompetanse innenfor legemiddeloppfølging. Legesamarbeidet er en spesielt viktig faktor som påvirker legemiddeloppfølgingen i stor grad. For lite tid og bemanning uttrykkes av sykepleierne som den viktigste begrensningen for optimal legemiddeloppfølging. Per i dag fungerer legemiddeloppfølgingen i sykehjem, takket være sykepleiere med lang erfaring, men med en framtid med sykepleiermangel er systemet sårbart.