I denne oppgaven har jeg studert mer inngående gransking i norsk petroleumssektor. Dette på bakgrunn av en periode med flere hendelser, og et uttrykt ønske om at trenden skal snus angående de sikkerhetsmessige utfordringene. Mer spesifikt rettet inn mot hvordan granskere av uønskede hendelser evner å fange opp samhandling blant involverte aktører og hvordan dette kan beskrives videre. Problemstillingen spør hvordan granskning og tilsyn i norsk petroleumssektor er i stand til å innhente og beskrive samhandling blant involverte aktører. Interessen ligger i å kunne framstille hvordan samhandling avdekkes og kommer til uttrykk for granskerne. I denne oppgaven benyttet jeg kvalitativ metode der jeg intervjuet informanter fra Petroleumstilsynet (Ptil) og to selskaper som iverksetter granskinger etter en uønsket hendelse. I tillegg ble offentlige granskingsrapporter utgitt av Ptil brukt som empiri. Ikke uventet er det en utfordring å innhente og beskrive informasjon som angår samhandling. Spesielt hvordan dette blir presentert i en granskingsrapport og hvordan man formidler det i samtaler. Studien viser at fokuset for granskerne ved samhandling inngår mer indirekte ved å avdekke årsaker til uønskede hendelser. Samtidig viser denne oppgaven at granskernes erfaringer tilsier at kommunikasjon og informasjonsflyt er viktige kilder til at hendelser oppstår. Funn viste også at granskerne trakk fram kollektiv aktsomhet som noen man fanger opp, men at en kollektiv sikkerhetsoppfatning er vanskelig å få til. Samtidig kom det fram ambivalens vedrørende prosedyrer ved at de i utgangspunktet er viktige, men at fra et annet ståsted kan det medføre at man ikke evner å «tenke selv» og basere handlingene sine ut fra fagkunnskap og erfaring.