Den norske befolkningen blir stadig eldre. Ifølge Statistisk Sentralbyrå vil antallet personer som er 70 år eller eldre forventes å nesten dobles fra 2022 til 2060 (Thomas og Tømmerås, 2022). Antallet som er 80 år eller eldre vil nesten tredobles innen 2060, mens antallet på 90 år og eldre vil nær firedobles til 2060. Gitt den kunnskapen vi har per i dag vil trolig en relativt stor andel av disse ha et stort behov for arbeidsintensiv langtidspleie (Chatterji mfl. 2015). I tillegg er det en pågående forskyvning i befolkningsmønstrene mot sentrale strøk (Leknes og Løkken 2022). Byene og deres omland vokser i befolkning, mens distriktene tenderer til å bli færre. Både aldringen og sentraliseringen har konsekvenser for etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester regionalt. Denne rapporten er todelt. I den første delen ser vi nærmere på om det er regionale forskjeller i bruken av kommunale helse- og omsorgstjenester blant de eldre. I den andre delen av rapporten studerer vi samvariasjonen mellom formell og uformell omsorg. Vi kontrollerer for individenes demografiske kjennetegn og helsetilstand. Helsetilstand har en direkte påvirkning på bruk av helsetjenester, men også en indirekte påvirkning ved å plukke opp innflytelsen fra sosioøkonomiske forhold som utdanningsnivå. I analysen benytter vi data fra Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) for årene 2018-2020. Dataene omfatter hele befolkningen, og har detaljert informasjon om hver enkelt persons bruk av ulike kommunale helse- og omsorgstjenester.