Reinsdyrs (Rangifer tarandus) beitepreferanser for ulike lavarter er lite studert, og man kjenner kun til to tidligere studier hvor reinens beitepreferanser for lav- og plantearter har blitt systematisk undersøkt i kontrollerte, kafeteria-lignende forsøk. Det pågår et doktorgradsprosjekt som undersøker romlig og temporær furasjeringsnisje hos villrein (Rangifer tarandus tarandus) i Sør-Norge, hvor data blir samlet inn fra simler in situ som er utstyrt med GPS-halsbånd og videokamera. For videre sammenligning av disse dataene, er det gjennomført et kontrollert faktorielt kafeteriaforsøk i Inari, Nord-Finland (69°N, 27°E), hvor man har undersøkt reinsdyrs preferanser for ulike relevante lavarter. I kafeteriaforsøket ble de bakkelevende lavartene kvitkrull (Cladonia stellaris), grå reinlav (Cladonia rangiferina), lys reinlav (Cladonia arbuscula) og den trelevende arten mørkskjegg (Bryoria fuscescens) presentert for 26 forsøksdyr (simler) i et Randomized Complete Block Design, der man undersøkte om det var noen signifikante forskjeller i preferanse mellom de ulike lavartene. Ett dyr om gangen ble gitt et valg mellom de fire lavartene, der hver enkelt art var plassert i hvert sitt separate trau ved siden av hverandre i en utendørs innhegning. Hvert forsøksdyr var inne i innhegningen i maksimalt 10 minutter, og hver enkelt porsjon av hver lavart ble veid før og etter presentasjon. Det ble også registrert beiteatferd og eventuelt spill. Resultater i kafeteriaforsøket er basert på data fra 26 forsøksdyr. Kvitkrull var den lavarten som ble mest spist med 927,2 gram (81,2 %), grå reinlav nest mest spist med 738,6 gram (73,0 %), deretter lys reinlav med 683,8 gram (61,4 %) og minst spist lavarten var mørkskjegg med 327,9 gram (59,7 %). Forsøksdyrene viste preferanse for de ulike lavartene, selv om det ikke var signifikante forskjeller. Likevel tyder resultatene på at det er en stor individuell variasjon når det gjelder dyrenes beitepreferanser. Dyrene var svært nøysomme under beiting av lav i forsøket, da det ble registrert svært lite spill. Dyrenes beiteatferd knyttet til matvalg ble observert og registrert, og resultater kan tyde på at det er nokså tilfeldig hvilken lavart dyrene velger å spise av først, da det så ut til at dyrene ofte valgte å spise på det fôrtrauet som var nærmest og lettest tilgjengelig. Metode og design i kafeteriaforsøket fungerte bra, og kan og bør videreføres ved en eller flere gjentakelser. Det vil også være interessant å benytte samme metoden til undersøkelser av andre artssammensetninger, eksempelvis for undersøkelse av reinsdyrs preferanse for ulike sommerbeiteplanter eller lignende.