EU har nylig foreslått karbontariffer (CBAM – Carbon Border Adjustment Mechanism) som en del av «fit for 55» politikken. Norges klimapolitikk er knyttet til EUs. Denne rapporten tar for seg de direkte og indirekte effektene av å innføre slike karbontariffer på norske industrisektorer og norsk økonomi. Formålet med karbontariffer er å motvirke mulig karbonlekkasje fra sektorer som er med i EU sitt kvotehandelssystem (EU ETS), som også Norge er en del av. Ved en karbontariff vil importører av varer til EU og Norge måtte kjøpe karbonsertifikater for alle klimagassutslippene til en pris som tilsvarer kvoteprisen i EU ETS. Hvis en produsent utenfor EU og Norge kan vise at den allerede har betalt en pris for karbonutslippene fra produksjonen av de importerte varene i et land utenfor EU, skal den tilsvarende kostnaden trekkes fra. I prinsippet bør en karbontariff dekke all import av produkter og varer som omfattes av EU ETS, inkludert når de brukes som innsatsvarer i sluttproduktet. EU foreslår at en karbontariff i utgangspunktet kun legges på direkte utslipp av CO2 fra bruk av fossile brensler i produksjonen.