Background: Relationships between parents, with children in school, also called the parental environment have previously been highlighted in research as a helath promoting factor where parents can be team players around the children. The parental environment acts as an important supplement to promote a more positive environment in the class of their children. It also reduces bullying. A closer examination of the parental environment and how its organized from public sector, is studied further in this thesis. Purpose: The purpose of this master thesis was to investigate whether there was a difference between parental environment at schools with different approaches and different numbers of meeting points for parents during the first year of primary school. Method: The study was a quantitative cross-sectional study. Data were collected through strategic sampling and contained a total of 107 adults (women = 76, men = 31) from 5 different schools as parents at grade 1 in primary school. Descriptive statistics, ANOVA with Post Hoc test and linear regression analysis were performed. Results: The results of the study showed a significant difference between the parent environment at schools that have a parent school concept and those schools that do not. The results show that schools focusing on parent school concepts score significantly worse on parent environment than schools without parent school as a concept, although one might think the opposite. The result also shows a statistically significant difference (p < 0.05) in participation in the number of parent meetings organized by the school. Conclusion: The study showed the status of the parental environment at five different schools in Innlandet and differences between the different schools. The differences were significant for these three variables: parent school concept or not, number of parent meetings held during the school year, and class size.

Bakgrunn: Relasjoner mellom foreldre til elever i skolen, også kalt foreldremiljø, er tidligere belyst i forskning som en helsefremmende faktor hvor foreldre kan være lagspillere rundt barna. Foreldremiljøet virker som et viktig supplement for å fremme et mer positivt miljø i klassen samt bidra til å redusere mobbing. En nærmere undersøkelse av status samt hvordan dette organiseres fra det offentlige studeres videre i denne avhandlingen. Formål: Formålet med masteravhandlingen var å undersøke om det var forskjell på foreldremiljø ved skoler med ulik tilnærming og ulikt antall møtepunkter for foreldre i løpet av det første skoleåret i grunnskolen. Metode: Studien var en kvantitativ tversnittstudie. Data ble samlet inn gjennom strategisk utvalg og inneholdt totalt 107 voksne (kvinner = 76, menn = 31) fra 5 ulike skoler som foreldre ved 1.trinn i grunnskolen. Deskriptiv statistikk, ANOVA med Post Hoc test og lineær regresjonsanalyse ble gjennomført. Resultater: Resultatene i studien viste en signifikant forskjell mellom foreldremiljø ved skoler som har foreldreskolekonsept og de skolene som ikke har det. Resultatet viser at skolene med fokus på foreldreskolekonsept scorer signifikant dårligere på foreldremiljø enn skolene uten foreldreskole som konsept, selv om man kanskje skulle tro det motsatte. Resultatet viser også en statistisk signifikant forskjell (p < 0,05) i deltakelse på antall foreldremøter i regi av skolen. Konklusjon: Studien viste status på foreldremiljø ved fem ulike skoler i Innlandet og forskjeller mellom de ulike skolene. Forskjellene var signifikante for disse tre variablene: gjennomføring av foreldreskolekonsept eller ikke, antall foreldremøter som avholdes i løpet av skoleåret og klassestørrelse.