Vi lever i et samfunn hvor media er en stor del av hverdagen, og i en unik posisjon til å påvirke hvilke tema som fremmes i offentlig debatt. Måten sykdommer fremstilles på i media kan ha en innvirkning på den offentlige debatten, men også på befolkningens kunnskaper om bestemte sykdommer. Mange mennesker i Norge rammes hvert år av kreft. En gruppe norske sosiologer har studert sykdommers prestisje blant helsepersonell, og har identifisert en modell for sykdommers hierarki (Album, Johannessen & Rasmussen, 2017). Her var noen kreftsykdommer høyt rangert, mens andre var lavt rangert. I denne masteroppgaven har jeg gjort en studie der jeg undersøker hvordan de to kreftsykdommene med høyest og lavest prestisje i sykdomshierarkiet presenteres i norske nettaviser. Gjennom en induktiv innholdsanalyse har jeg undersøkt fremstillingen av leukemi og lungekreft i nettutgaven av VG, Aftenposten og Dagbladet i 2019. Datamaterialet bestod av totalt 90 artikler, 56 om leukemi og 34 om lungekreft. Gjennom en kvantitativ innholdsanalyse fant jeg at avisartiklene om lungekreft i stor grad formidler kreftforskning, i kontrast til i artiklene om leukemi. Blant artiklene om leukemi finner vi flere pasienthistorier enn blant artiklene om lungekreft, og vi ser at informasjon om leukemi formidles i forbindelse med pasienthistorier. Gjennom en kvalitativ innholdsanalyse fant jeg at det var tre hovedkategorier for innholdet i avisartiklene: et biomedisinsk perspektiv dominerer, samfunnsperspektivet og fortellinger om kreftpasienten. Felles for de to sykdommene er fokus på behandling, samfunnsøkonomiske vurderinger i forbindelse med behandling og pasientenes opplevelse av hastverk i møte med helsevesenet. Sentrale forskjeller mellom de to sykdommene omhandler en individualistisk fremstilling av risiko/forebygging, åpenhet/stigma og personifisering av sykdom. Den kvalitative analysen viste også at leukemi fremstilles som en sjelden sykdom og lungekreft som en vanlig sykdom, noe som stemmer overens med sykdommenes insidens i forhold til hverandre (Kreftregisteret, 2021), men står i kontrast til forskjellen i antall publiserte artikler mellom sykdommene. Faktorer som er antatt å påvirke sykdommers prestisje og som fremstilles ulikt i datamaterialet er blant annet risiko/årsak til kreftsykdom og pasientkarakteristikk. Denne studien indikerer at ulike kreftsykdommer fremstilles med noe ulike perspektiver i hvem/hva som er kilde til informasjon om sykdommene, hvilke pasienthistorier som trekkes frem og pasientkarakteristikk.