Siden årtusenskiftet har historien om Holocaust vært en sentral del av norske skolemyndigheters beskrivelse av arbeidet mot rasisme. Denne sammenkoblingen har konkret betydd at undervisning om Holocaust er løftet frem fra offisielt hold som holdningsskapende, men den har også påvirket hvordan arbeidet mot rasisme rammes inn i skolen, og hva som står på spill dersom skolen ikke lykkes i arbeidet sitt mot rasisme. Denne avhandlingen er en studie av forholdet mellom kunnskap om Holocaust og arbeid mot antirasisme i skolen. Avhandlingen beskriver hvordan forholdet mellom disse to fenomenene ble etablert og har utviklet seg over tid, og retter et kritisk blikk mot hva denne sammenkoblingen betyr for didaktiseringen av Holocaust og for antirasistisk undervisning. Avhandlingen består av fire artikler, som belyser ulike aspekter ved dette forholdet. I den første artikkelen drøftes forståelsen av rasisme og antisemittisme i Kunnskapsdepartementets rapport Det kan skje igjen om antirasistisk arbeid i skolen fra 2011. I denne drøftingen belyses det også hvor viktig historien om Holocaust var for rapportens utforming. Artikkel 2 er en studie av hvordan elever på ungdomsskolen forstår rasisme som begrep og fenomen. Denne artikkelen viser hvordan elevene forstår rasisme som et tilbakelagt fenomen. Artikkel 3 belyser hvordan de samme elevene forstår drivkreftene som gjorde Holocaust mulig. I denne artikkelen kommer det frem at elevene legger stor vekt på Hitler som enkeltperson og hans antisemittiske holdninger, mens andre gjerningsmenn blir forstått som drevet av frykt. I artikkel 4 diskuteres elevenes forståelse av jødene som offer for Holocaust i lys av den universalistiske didaktiseringen av Holocaust. Liten forståelse for de spesifikke jødiske og antisemittiske aspektene ved Holocaust, gjør at elevene i denne studien har utfordringer med å forstå hvorfor jødene ble nazistenes fremste offer. Sammen viser disse studiene hvordan sammenkoblingen mellom kunnskap om Holocaust og antirasistisk arbeid ikke har fungert som tiltenkt i den norske skolen. Sammenkoblingen har lagt til rette for en forenklet undervisning om rasisme som fenomen, som studien også finner igjen hos elevene, samtidig har sammenkoblingen tilrettelagt for en didaktisering av Holocaust som ikke åpner for refleksjon og kritisk tenkning. Sammenkoblingen kan derfor sies å bidra til at elevene opplever distanse til både rasisme som fenomen og Holocaust som historisk hendelse.