I denne masteroppgaven har jeg valgt å studere nærmere det tverrfaglige samarbeidet i den videregående skole, med utgangspunkt i fagfornyelsen. Oppgaven stiller spørsmål om og eventuelt på hvilke måter, det tverrfaglige samarbeidet blir påvirket av LK20/ fagfornyelsen. Studien er gjort ved en casestudie i egen organisasjon ved hjelp av dybdeintervju. Det er lite eller mangelfull teori på temaet tverrfaglig samarbeid i den videregående skole. Læreres motivasjon til å utføre tverrfaglighet i skolen er ikke et utdypet tema i forskningslitteratur. Et av flere formål med denne studien er å finne ut hvilke faktorer som påvirker det tverrfaglige samarbeidet, og om det er forhold som kan bidra til å få dette tverrfaglige samarbeidet til å fungere på best mulig måte. Jeg har sammenliknet funn i caseundersøkelsen med tidligere forskning på området tverrfaglig samarbeid, også kalt prosjektbasert læring(PBL). Vi trenger mer forskning som viser til hvilken kompetanseoppnåelse elever får ved å arbeide med tverrfaglige tema, sammenlignet med andre konkurrerende undervisningsmetoder. Studien viste at arbeidet med tverrfaglighet i skolen må føles nyttig og frivillig. Lærerinformantene etterlyste modelleringseksempler tilpasset aktuell kontekst. Det alle informantene kom inn på var temaet tid, med nok tid avsatt til samarbeid. Samtidig må organisasjonsstrukturen og timeplanen være tilpasset et slikt samarbeid over en lengre periode i årsplanen. Forholdene må legges mer til rette for at dette samarbeidet kan finne sted. Det må være klart hva Regjeringen og Utdanningsdirektoratet mener med å utføre tverrfaglighet i den videregående skole. For å oppfylle intensjonene med fagfornyelsen må ressurser, tid, definerte krav til ferdigheter på ulike nivå og organisatorisk tilrettelegging tilpasses de endrede krav i LK20. En lærende organisasjon er en organisasjon der medarbeiderne forstår helheten med organisasjonens mål. Jeg sitter igjen med et hovedinntrykk av at lærere ønsker å samarbeide på tvers av fagseksjoner. For å få dette til må det settes av mer tid og mulighet for å samarbeide på egnede felles arenaer. Utvikling og læring skjer når det blir satt i gang prosesser, for om mulig å bli bedre på utvikling og praksis i forhold til samarbeidsrutiner. Skoleledelsen må redusere eventuell usikkerhet hos den operative kjernen ved å skape en endringsprosess der medarbeiderne har reelle muligheter til å påvirke resultatet. En felles optimering blir til gjennom medvirkning og demokrati i den videregående skole. Dette vil skape best mulig forutsetninger for læring og kontinuerlig utvikling.