Formålet med denne rapporten har vært å undersøke gårdbrukeres holdninger til ulike klimatiltak, og særlig biokull. Vi gjennomførte en elektronisk spørreundersøkelse i 2021 med 896 respondenter. Det var mest sannsynlig at gårdbrukerne ville gjennomføre klimatiltaket drenering, etterfulgt av bedre utnytelse av mineralgjødsel og bruk av fangvekster. For klimatiltak som bare er aktuelle for husdyrprodusenter, var friskere dyr det mest sannsynlige tiltaket de ville gjennomføre, etterfulgt av bedre utnyttelse av husdyrgjødsel og bedre grovfôrkvalitet. Bekymring for globale klimagassutslipp, kjennskap til klimaavtalen, ingen eller lav stillingsprosent utenfor gårdsbruket og lav alder økte sannsynligheten for å gjennomføre tiltak. De aller fleste gårdbrukerne var svært enige i at det er viktig at klimatiltak i landbruket ikke slår beina under andre goder som kulturlandskap, biologisk mangfold og levende bygder og at klimatiltak i landbruket ikke må redusere norsk matproduksjon. De aller fleste var uenige i at landbruket må redusere klimagassutslippene sine ved å ha færre drøvtyggere. Litt over halvparten av gårdbrukerne var interesserte i å bruke biokull i gårdsdrifta dersom de agronomiske fordelene er større enn kostnadene. Den viktigste faktoren som kan bidra til at gårdbrukerne vurderer å bruke biokull er at prisen på biokull blir så lav at de agronomiske fordelene blir større enn de økonomiske ulempene, etterfulgt av at det innføres tilskuddsordninger, at de får betalt for å binde karbon i jorda og at de får økt kunnskap om ulike bruksmåter og agronomiske effekter.

Norske gårdbrukeres vurderinger av biokull og andre klimatiltak