Geotekstiler og geonett brukes til ulike formål innen geoteknikk. De kan gi billigere og enklere konstruksjoner enn konvensjonelle metoder. Det sammensatte materialet som da består av jord- og armeringsmaterialet i samvirke vil ha både kompresjons- og strekkapasitet, mens jord alene har begrenset strekkapasitet. Strekkapasiteten er avhengig av hva slags materiale som brukes som armering. De fleste eksisterende geosynteter og geo-relaterte produkter er polymerbaserte. Det er er et ønske å kutte i bruken av plast på grunn av miljøaspekter og et økende fokus på bærekraftige løsninger. Som et resultat har basalt blitt foreslått brukt i geotekstiler, geonett og andre geo-relaterte produkter. Basalt er et steinmateriale som finnes over hele verden, og stoffer kan lages av fibre fra dette steinmaterialet. For å vurdere om basalt kan være egnet eller ikke for disse produktene, er det utført fysiske, mekaniske og hydrauliske tester på utvalgte produkter. Viktige egenskaper er funnet gjennom testing og testmetodene som er brukt er evaluert. Testresultatene og helhetsbildet av basaltprodukters egnethet til geotekniske formål er diskutert. To basaltprodukter har blitt testet gjennom studien. Ytterligere tre produkter er allerede testet og data fra disse testene er evaluert. Strekktesting er den viktigste mekaniske testen for geotekstiler og geonett. Alle produktene er testet i henhold til ISO 10319 for strekkprøving på brede prøvelegemer. Noen av produktene er også testet i henhold til ISO 10722 for mekanisk skade ved gjentatt belastning forårsaket av granulært materiale. Denne testen er relevant da den simulerer forholdene produktet blir utsatt for under installasjon. Det er utført testing i henhold til ISO 12224 for bestemmelse av motstandsdyktighet mot forvitring og ISO 12225 for bestemmelse av mikrobiologisk motstand. Disse testene indikerer hvordan materialet reagerer på miljøene det kan plasseres i. Videre er det utført krypbruddstester ved strekkbelastning i henhold til ISO 13431. Langvarige kryptester, som fortsatt pågår, er evaluert. Testresultatene gir et klart inntrykk av hva slags egenskaper materialet besitter. Noen erfaringer ble gjort under testing av basaltproduktene. En av hovedutfordringene ved strekktesting er knyttet til grepene og glidningen som kan oppstå. Det ble gjort flere tiltak for å prøve å unngå dette. Det er brukt ulike klemmer som delt kapstan, mekaniske klemmer med bølget innside og hydrauliske klemmer med forskjellige overflater. Produktene har blitt beskyttet med gaffatape, papp, ikke-vevde produkter, PU-skum og to forskjellige epoksytyper i kontaktflaten mellom grepene og prøvestykket. Hydrauliske klemmer med Vulkollan i kontaktflaten viste seg å gi best resultat. En annen utfordring var den lave tøyningen og viktigheten av nøyaktige tøyningsmålinger. Videoekstensometre eller mer avanserte varianter gir best resultater. Geonettene som ble testet hadde en strekkfasthet som varierte mellom ca. 54 og 74 kN/m. Geotekstilen som ble testet hadde en strekkfasthet på ca. 230 kN/m. Tilsvarende verdier finnes for lignende produkter laget av plast. Alle produktene hadde en maksimal tøyning mellom 2 og 3 % ved brudd. Disse verdiene er relativt lave. Basaltproduktene ble i liten grad påvirket av forvitring eller mikrobiologisk aktive miljøer. Produktet kryper tilnærmet ikke når det er utsatt for en kraft på 40 % av strekkfastheten over lang tid. Produktene er mindre fleksible enn tilsvarende syntetiske produkter. Skader forårsaket av granulære materialer eller andre faktorer kan by på problemer. Strekkstyrken alene vil kunne gjøre produktene passende for bruk i geotekniske formål. Den lave tøyningen og sprø oppførselen til basaltfibrene er en utfordring, og begrenser bruksområdene. Basaltfiber er ikke en trussel mot naturen når de brytes ned på samme måte som plast er. Mulige bruksområder for basaltprodukter kan være i marine konstruksjoner og i konstruksjoner i eller nær elvesystemer, ettersom basaltproduktene ikke vil avgi mikroplast på samme måte som polymerprodukter vil. Et annet bruksområde kan være i veibygging. Mange av utfordringene knyttet til basaltprodukter er ikke løst ennå. Inntil de blir det, vil polymerprodukter foretrekkes fremfor basaltprodukter når deres egenskaper, tilgjengelighet og kommersielle aspekter tas i betraktning.