Snøskred utgjør en betydelig trussel mot menneskeliv og infrastruktur i fjellområder. Permanente sikringstiltak, slik som stive gjerder, fleksible nett, voller, skredoverbygg eller tunneler, kan brukes for å beskytte mot skredfare. For å oppnå tilfredsstillende utforming og dimensjonering av sikringstiltak er det viktig med tilstrekkelig forståelse av lastene som virker på konstruksjoner fra bevegelse i snødekket og fra snøskred er viktig. Denne oppgaven gjennomgår litteratur relatert til snø, snøskred og skredsikring, studerer utformingen og dimensjoneringen av et pågående sikringsprosjekt der fleksible nettkonstruksjoner brukes som tiltak mot sørpeskred, og rapporterer elementer fra en studietur som så på sikringstiltak nær Longyearbyen, Svalbard. Formålet med oppgaven er å kartlegge hvilke fremtidige forskningsprosjekter som kan bidra mest til å øke kunnskapen rundt permanent skredsikring. Dannelsen av snø og egenskapene til snødekket undersøkes for å forstå hvorfor snøskred dannes. I tillegg presenteres ulike skredtyper og hva som kjennetegner dem. Eksisterende modeller for å beregne snøtrykk, skredhastigheter, utløpsdistanse og dynamiske støtkrefter diskuteres, etterfulgt av etablerte sikringstiltak mot skred. Prosjekteringen av 14 planlagte nettkonstruksjoner i Vannledningsdalen, Svalbard, er studert i detalj. Målet var forstå hele dimensjoneringen av nettkonstruksjonene og undersøke hvilke utforinger ingeniørene møtte på i prosjekteringsfasen. Feltforsøk i Longyearbyen målte gjennomsnittlig densitet og temperatur ved siden av et målesystem for snøtrykk (SLTS). I tillegg ble snødybdeprofiler målt på oversiden av målesystemet. En økning i snøtrykk ble målt av systemet (SLTS) i mars 2022 som stemte overens med økt snøsig fra observert varmere vær og regn. Det ble observert at snødekket rundt støtteforbygningene på Sukkertoppen var sterkt påvirket av vind. I videre arbeid foreslås det å utføre forsøk med sørpeskred som undersøker interaksjonen mellom nettbarrierer og sørpeskred, og hvilken effekt støtteforbygninger har på utløsning av sørpeskred. I tillegg foreslås det å lage pålitelige numeriske modeller av interaksjonen mellom sørpeskred og barrierer, og modeller som beskriver den dynamiske bevegelsen til sørpeskred. Videre arbeid kan også undersøke i hvilken grad fleksible nettkonstruksjoner påvirker drivsnø, og hvordan dette igjen påvirkes av maskestørrelsen. Effekten vind har på snødekket rundt støtteforbygningene i Longyearbyen er av interesse for videre arbeid, i tillegg til snøtrykket som virker på disse konstruksjonene. Det kan også utføres tester som undersøker effekten av hellingen til støtteflaten i stive støtteforbygninger.