Byggebransjen har opplevd en nedgang i produktivitet de siste årene. Bransjen preges av strengere miljøkrav, økte priser og mer komplekse prosjekt. For å forsøke å møte disse nye behovene har det i senere tid blitt utforsket med alternative gjennomføringsmodeller. Samspill har for alvor tatt steget inn i bransjen, og modellen har stort fokus på tidlig samarbeid mellom aktører for å nå prosjektets mål. Tilnærmingen er basert på blant annet åpenhet, tillit, felles målsetninger og større forpliktelse til prosjektet. Det vil derfor være interessant å undersøke hvordan samspill fungerer i praksis og hvordan det er mulig å forbedre modellen. Oppgavens første formål er å forsøke å forstå hvordan ulike aktører definerer samspill, og hvilken erfaring de har med modellen. Andre formål er å undersøke hvilke samspillselementer som har blitt tatt i bruk i caseprosjektet og hva som har vært effekten av disse. Hensikten er å se om det er en sammenheng mellom de ulike aktørenes definisjon på samspill og hvordan modellen har blitt benyttet i praksis. Samtidig skal effekten av de ulike samspillselementene kartlegges. Siste formål er å forsøke å belyse hvordan samspill kan forbedres. Hensikten er å se om det er mulig å gjennomføre tiltak for å forbedre effekten av ulike samspillselementer. For å finne svar på dette har oppgaven tatt utgangspunkt i et pågående caseprosjekt med samspill. Følgende forskningsspørsmål har blitt utredet: - Hva kjennetegner samspill i følge ulike aktører? - Hva slags innvirkning har ulike samspillselementer? - Hva slags endringer må til for å forbedre effekten av samspillselementer? Det har blitt gjennomført et litteraturstudium ved arbeid på fordypningsprosjektet fra høsten 2021. Litteraturstudiet skulle innhente relevant teori om samspill, slik at det var mulig å tilegne seg mest mulig informasjon relatert til problemstillingen. Valg av metoder har hovedsaklig vært kvalitative, da formålet har vært å innhente prosjektdeltakeres oppfatning og erfaring med samspill. Metodevalget har også vært av naturlige årsaker, gitt tilgang på informasjon og tilgjengelig tid til undersøkelser. Metodene er en kombinasjon av litteraturstudium, casestudie, spørreundersøkelser og kvalitative intervju. Det ble først gjort en dokumentgjennomgang og direkte observasjon av casestudiet, for å få et godt overblikk over det gjeldende prosjektet. Deretter ble det gjennomført en spørreundersøkelse for å kartlegge forventninger og forutsetninger til samspillsmodellen. Hensikten var å få en oversikt over deltakeres forventninger til effekt av elementer brukt i samspillet. Intervjuguiden ble senere utarbeidet på grunnlag av resultatene fra spørreundersøkelsen. Det ble utført totalt elleve intervjuer, hvorav tre informanter er fra byggherre, tre fra totalentreprenør, to fra underentreprenør, to fra rådgiver og en fra arkitekt. Prosjektet er et samspill bestående av to faser, hvor det er kontraktsovergang mellom fasene. Entreprenøren sammen med underentreprenør, rådgivere og arkitekt har blitt kontrahert på NS 8402-kontrakter, på et tidlig stadie i prosjektet. Kontraktene har hatt spesielle bestemmelser som inneholder tilpasninger av kontrakten i henhold til samspill som gjennomføringsmodell. Ved kontraktsovergangen fra Fase 1 til Fase 2 har entreprenør gått over på en NS 8407 kontrakt. De andre aktørene har i denne overgangen gått over på henholdsvis NS 8401 til arkitekt og rådgivere, og NS 8417 til underentreprenører. Intervju med prosjektdeltakere tilsier at kjennetegn på et samspill er forskjellig hos de ulike aktørene. Flere påpeker at essensen i et samspill er tidlig samarbeid og arbeid mot prosjektets felles mål. Til oppgavens andre formål har både resultatene fra casestudiet, spørreundersøkelsen og intervjuene blitt brukt som utgangspunkt. Ved dokumentgjennomgang og direkte observasjon har det blitt oppdaget at prosjektet har hatt et stort fokus på tidsbruk. Derfor har fortfatteren sett det som hensiktsmessig å oppføre det som et eget samspillselement. Det har derfor blitt identifisert at samspillselementer som tidlig involvering av entreprenør, lang nok samspillsfase, samlokalisering, workshops, åpenhet og tillit, teamsammensetning og felles målsetting har hatt en effekt i dette prosjektet. Et interessant funn er at workshops virker å ha hatt veldig dårlig utbytte i dette prosjektet, mens effekten av andre elementer, som for eksempel samlokalisering, har vært tydelig positiv. Til oppgavens tredje formål, om å forsøke å forbedre effekten av samspillselementer, har det blitt blitt gjort flere funn. Bedre håndtering av kontraktsoverganger, større grad av samlokalisering, endre måten workshops blir gjennomført, større fokus på kulturbygging og bedre integrering av nye personer som kommer inn i prosjektet, er noen av tiltakene som trekkes frem. Til slutt diskuteres det rundt betydningen av resultatene, årsaken til likheter og ulikheter i teori og resultat, og til slutt hvorvidt noen konkrete tiltak ville vært mulig å implementere i praksis. Det konkluderes med at gjennomgående kontrakter med insentivordninger som gagner alle parter og et system for bedre håndtering av nyankomne personer i prosjektorganisasjonen vil være tiltak som gjør det mulig å oppnå en bedre effekt av samspill.