Feltundersøkelser er viktig innenfor geoteknisk prosjektering, og kan være uunværlig for å unngå jordskred. CPTU-testen er en viktig feltundersøkelse på grunn av at det er en metode som er enkel og tilgjengelig å bruke, i tillegg til at den er kostnadseffektiv. Å finne tynne, svake leir lag I sandavsetninger kan derimot være en utfordring på grunn av at det deformerte jordmaterialet rundt spissen av sonden vil bli påvirket av omkringliggende lag. Dette vil ha innvirkning på spissmotstanden, qc. For å kunne finne og karakterisere tynne, svake lag er det også viktig å ha forståelsen for oppførselen i sanden alene. Bruddmekanismen rundt spissen av sonden er kompleks, og en forbedret metode for tolkning av bruddmekanismen i sand vil forbedre forståelsen av effektene av lagdelingen om hvordan spissmotstanden påvirkes i overgangen mellom lagene. Oppførselen til sand under en CPTU-test er undersøkt gjennom tre fysiske laboratorieforsøk, hvor sanden er bygget inn i et stort kammer. Styrke- og stivhetsparameterne for sanden er bestemt gjennom treaksialt trykkforsøk og ødometerforsøk. Målingene fra CPTU-testen er undersøkt ved bruk av effektivspenningsbaserte løsninger med bæreevneteorien, utviklet av Janbu and Senneset (1974), som teoretisk ramme. Denne metoden introduserer plastifiseringsvinkelen, β, som definerer størrelsen på de plastifiserte sonene rundt spissen på sonden. β ble i dette studiet benyttet som grunnlag for å etterforske spenningsfeltet som oppstår i sanden rundt spissen av sonden. Plastifiseringsvinkelen ble bestemt gjennom tilbakeberegning ved bruk av NTH-metoden. Korrelasjonen mellom plastifiseringsvinkelen og tilstandsparameteren ψ har blitt undersøkt. Tilstandsparameteren ble bestemt basert på målinger av poretall ved gitt spenningstilstand, i tillegg til å bli bestemt gjennom den empiriske relasjonen til spissmotstanden presentert av Been et al. (1987). Gjennom studien ble funnet at ψ påvirker plastifiseringsfeltet som oppstår rundt sonden, og beskriver sandens oppførsel for forskjellige poretall og spenningstilstand godt. En teoretisk relasjon mellom plastifiseringsvinkelen, β, og tilstandsparameteren, ψ, har blitt uttrykt gjennom dette prosjeket. Verdiene for β som blir generert gjennom denne relasjonen viser seg å være svært like verdiene til β beregnet fra NTH metoden. Dette underbygger at en korrelasjon mellom de to teoriene eksisterer. Relasjonen mellom ψ og β gir en mer konsekvent, teoretisk bestemmelse av plastifiseringsvinkelen. Dette forbedrer tolkningen av friksjonsvinkelen, φ. Denne studien har forbedret forståelsen av oppførselen til sanden når det kommer til størrelsen på det plastifiserte spenningsfeltet foran konspissen, når tilstanden til sanden er tatt med i betrakning. En numerisk analyse ved bruk av Material Point Method er utført gjennom studiet, hvor en modell av kammeret og CPT-en ble utviklet for å simulere CPTU-testing i sand. Formålet med analysen var å tolke de plastifiserte sonene rundt konspissen i form av skjærtøyning og volumtøyning. Dette resultatet ble brukt som sammenlikningsgrunnlag for plastifiseringsvinkelen bestemt gjennom laboratorieforsøkene. Den numeriske analysen ga derimot ikke noen entydige resultater, men viste som forventet en dilasjon og kontraksjon for henholdsvis positiv og negativ dilatansvinkel. Mye tid ble brukt til å bygge inn sandprøvene. Hvert lag ble konstruert likt, og vibrasjonstiden ble økt for hvert lag for å unngå overkompaksjon. På tross av dette, ble det funnet utfordrende å bygge en homogen sandprøve med den samme densiteten gjennom hele prøven. Dette gjør det vanskelig å kunne tolke tilstandsparameteren med høy nøyaktighet, på grunn av endring i poretall. For fremtidige forsøk er det anbefalt å utvikle bedre metoder for innbyggingsprosedyrene. Fukting- og stampingsprosessen lag for lag bør evalueres nøye og utbedres.