Sammendrag Tematikk som kjønn, seksualitet og identitet har blitt mer og mer aktualisert i skjønnlitteratur i løpet av de siste årene. Et eksempel på dette er romanen Nærmere kommer vi ikke fra 2017 av Monica Steinholm. Her møter man to homofile hovedkarakterer, Jens og Edor, som på hver sin måte syntes det er utfordrende å finne ut av hvem de er og hvem de forelsker seg i. Slik bidrar Nærmere kommer vi ikke til å tematisere kjønn, seksualitet og identitet. I denne oppgaven ønsker jeg å finne ut av hvordan elever på ungdomsskolen, sammen skaper mening om disse temaene og hvilke holdninger som kommer fram i de litterære samtalene. For å kunne finne ut av dette har jeg analysert transkriberte lydopptak av litterære samtaler som er gjennomført av elever på 8. trinn. Gjennom en kasusstudie vil jeg vise hva elevenes samtaler kan by på i møte med romanen Nærmere kommer vi ikke. Denne typen forskning, altså hvordan, og i hvilken grad man kan ta i bruk LHBT-litteratur i klasserommet har det blitt forsket lite på. Viktigheten av å aktualisere tematikk som kjønn, seksualitet og identitet understrekes av den nye læreplanen: Lærerplan for Kunnskapsløftet 2020. Nærmere kommer vi ikke viser seg å være en roman som passer inn de tverrfaglige temaene i den nye læreplanen, men passer nok særskilt godt inn under Folkehelse og livsmestring. Her ber læreplanen om at skolen skal jobbe med å utvikle en trygg identitet og et positivt selvbilde hos elevene (Kunnskapsdepartementet, 2020, s. 16). For å kunne legge til rette for en slik praksis vil det være hensiktsmessig at det jobbes mer med slike temaer i både skole- og forskningssammenheng. I forbindelse med PRANO-prosjektet ved NTNU har masteroppgaven min fått denne muligheten. Målet med denne masteroppgaven er å belyse hvordan og på hvilke måter samtalen kan være med å bidra i litteraturundervisningen. Nærmere kommer vi ikke er en roman som utfordrer leseren til å ikke bare forholde seg til to hovedkarakterer, men leseren må også lese mellom linjene og gå inn i tekstens tomme rom. I elevenes litterære samtaler ser vi at samtlige av dem prøver å tolke og undre seg over romanens hendelser, men dette skjer i ulik grad. Dette kan tyde på at elevene trenger mer opplæring og trening i å ta i bruk estetiske lesemåter. Ved å legge til rette for undervisning som utvikler denne lesemåten får elevene muligheten til å møte tekst med undring og spørsmål. Elevene ser på kjønn, i likhet med Judith Butler (1997), som noe sosialt konstruert og noe som endrer seg ut ifra hvilke forventninger storsamfunnet har til oss. Dette anser jeg som et av de mer sentrale funnene, nettopp at elevene diskuterer og reflekterer over at kjønn er noe vi gjør og ikke er. Ved at elevene trekker inn en slik forståelse av kjønn, viser de at kjønn henger tett sammen med seksualitet og identitetsutvikling. Elevenes ytringer og samtaler gjenspeiler respekt, toleranse og inkludering når det kommer til kjønn, seksualitet og identitet.