SAMMENDRAG Bakgrunn: Kunnskapsbasert praksis (KBP) bidrar til god kvalitet i intensivsykepleie og sikrer at forskningsbasert kunnskap kommer pasientene til gode. Intensivsykepleiere får kunnskap om KBP under utdanningen og er forpliktet til å anvende KBP. Kvalitetsarbeid og pasientsikkerhet fordrer bruk av KBP. Hensikt og problemstilling: Formålet med masteroppgaven var å undersøke hva som fremmet intensivsykepleieres bruk av KBP, da innledende artikkelsøk ga oss mest informasjon om faktorer som var hemmende. Problemstilling: «Hva fremmer intensivsykepleieres bruk av kunnskapsbasert praksis»? Metode: Vi valgte kvalitativ metode der datamaterialet ble samlet gjennom to semistrukturerte fokusgruppeintervjuer av intensivsykepleiere fra to intensivavdelinger. Som analysemetode ble det benyttet Malteruds systematiske tekstkondensering. Resultater: Det ble identifisert fire hovedkategorier med tilhørende underkategorier, som belyste hva intensivsykepleiere mente fremmet kunnskapsbasert praksis. Det var; støtte og tilrettelegging fra ledelsen, betydningen av samhandling, betydningen av intensivsykepleieres kompetanse, bevissthet omkring personlig ansvar. Konklusjon: God tilrettelegging av ledelsen i form av avsatt tid og tilgang til kliniske retningslinjer må til for at intensivsykepleiere kan utøve KBP. I tillegg er det viktig med tilstrekkelig kompetanse og bemanning. Samhandling både i egen profesjon og tverrfaglig, kan bidra til økt forståelse for hverandres kompetanse og styrke felles ambisjoner. Positiv innstilling og interesse for KBP innbyr til motivasjon for egen og andres kompetanseutvikling. Hensynet til pasientsikkerhet er en viktig motivasjonsfaktor for å jobbe kunnskapsbasert. Nøkkelord: Intensivsykepleiere, fremmer, kunnskapsbasert praksis, intensivavdeling, kompetanse, ressurser, samhandling