I denne studien har fokuset vært rettet mot tilrettelegging for barns vennskap i en barnehagekontekst. Formålet har vært å presentere mer kunnskap om hva barnehagelærere legger vekt på i tilrettelegging for barns vennskap. I studien har jeg støttet problemstillingen opp imot spørsmålene: Hvordan kan man se barns vennskap og barnehagepersonalets tilrettelegging i sammenheng? Hva legger barnehagelærere vekt på når de tilrettelegger? Har barnehagens strukturelle rammer noe å si? Og hvordan tilrettelegger de i henhold til barns vennskap? Studien er kvalitativ og har et sosialkonstruktivistisk utgangspunkt. Samtidig har den en hermeneutisk tilnærming. Jeg har analysert fire barnehagelæreres tolkninger og beskrivelser i fire ulike intervju. Studiens empiri er drøftet i lys av rammeplanen (2017), barnehageloven og ulike teoretiske perspektiver. Teori om syn på barnehagens innemiljø, lek, tilhørighet, relasjonsbygging og barns vennskap er knyttet opp mot barnehagelæreres tilrettelegging. I henhold til tidligere forskning har jeg presentert studier som angår organisering av barnegrupper og barnehagens rom, samt barns sosiale kompetanse. Videre tar teorien også for seg barns tilhørighet og personalets kompetanse. Sentralt i denne studien er barnehagelærerens beskrivelser av hvordan barnehagens rammebetingelser kan virke styrende for deres tilrettelegging for barns vennskap. Dette i henhold til muligheter og begrensninger. Funn viser til at barnehagelærerne legger særlig vekt på barns lek, når det gjelder danning av barns vennskap. I tillegg viser funn til at de vektlegger organisering av barnehagens rom og innemiljø, når det gjelder hva som fremmer eller hemmer barns lek og vennskap. Funn peker også på en bevissthet angående voksenroller, og en kobling av barns følelse av tilhørighet og inkludering opp mot relasjonsbygging.