Byggebransjens ressursforbruk har fått økende oppmerksomhet i parallell med klimaendringene. Nesten 60 % av bundet karbon i et bygg stammer fra produksjonen av bygget og bygningsmaterialene. Produksjon av bygningsmaterialer, konstruksjon og rehabilitering fører til opp mot 12 % av verdens klimagassutslipp. Vårt totale materialforbruk er ventet å doble seg innen 2060 og byggebransjen har innsett at det kreves sirkulære prinsipper som materialeffektive strategier for å redusere ressursforbruket. Ombruk av bygningsmaterialer kan gi mindre utslipp og minimere avfall. Ombruk er enda ikke etablert i bransjen, blant annet på grunn av manglende informasjon om eksisterende bygninger og kostnader knyttet til hele ombruksprosessen. Denne masteroppgaven undersøker ombrukspotensialet i tidstypiske kontorbygninger og hva som må gjøres for å bærekraftig industrialisere ombruk fra eksisterende bygninger. For å svare ut problemstillingen er det gjennomført et litteraturstudie og et casestudie. Det er utført et omfattende litteratursøk innenfor temaene sirkulær økonomi og ombruk i byggebransjen. Casestudiet analyserer fire casebygg gjennom ombrukskartlegging med dokumentanalyse og fysisk befaring. Casebyggene blir undersøkt er fire tidstypiske kontorbygninger fra ulike tidsperioder. Gjennom ombrukskartleggingen er det identifisert bygningskomponenter i tidstypiske kontorbygninger. I alle byggene er det kartlagt bæresystem og strukturer av plasstøpt betong eller hulldekker. Nyere kontorbygg har mer bærende stål, mens eldre kontorbygg har betong i de fleste bygningsdelene. Kontorbygningene fra 70-tallet og frem til i dag har ofte glassfasadesystemer. Oppgaven identifiserer at kontorbygninger går gjennom flere endringer i løpet av levetiden, og derfor er det mange like innvendige komponenter uavhengig av byggeåret. Det er kartlagt store mengder ventilasjonskanaler i stål, bindingsverkvegger, systemvegger med glass, nytt sanitærutstyr samt himlingsplater og teppegulv. Videre avslører oppgaven at ombrukspotensialet i eksisterende kontorbygninger er relativt høyt. Det er høyere ombrukspotensial i nyere eksisterende kontorbygninger, sammenlignet med de som er bygget før 80-tallet. Mange av de kartlagte komponentene har gode tekniske egenskaper og lang levetid som gjør dem egnet til ombruk. I tillegg er de energikrevende å produsere slik at ombruk kan gi store utslippsbesparelser. Dette gjelder betongelementene, stålkomponentene, teglstein og glass. De fleste materialene er derimot ikke lønnsomme å ombruke i dag. De lette innvendige materialene som gulvbelegg og himling er i dag enklere og billigere å ombruke. Basert på funnene i oppgaven blir det foreslått mål for å bærekraftig industrialisere ombruk. Målene innebærer at den eksisterende bygningsmassen må kartlegges, det må skaffes digital kontroll på eksisterende bygningskomponenter, det må etableres standardiserte ombruksprosesser og det må utvikles et modulbasert system. I tillegg må det innføres økonomiske insentiver og byggebransjen må omstille seg på endringer og nye forretningsmodeller. Ved å etablere ombruk i en industriell skala kan det bli enklere å ombruke de tyngre og mer energikrevende materialene. I tillegg kan ombruksprosessen blir mer forutsigbar for alle involverte aktører. Forhåpentligvis vil ombruk etableres som en allmenn og mer lønnsom praksis i byggebransjen.