Historisk sett har barnehagen hatt en uklar posisjon i det norske samfunnet. Det som startet som et tiltak for å motvirke fattigdom og for å få barn vekk fra gatene, er i dag blitt et universelt velferdsgode og tilbud til alle barn. Fra 1800-tallet og frem til i dag har barnehagen hatt mange ulike navn, oppgaver og funksjoner i samfunnet. Gjennom årene har også personalet i barnehagen hatt ulike kriterier og kompetanse, da de har gått fra frivillig arbeid, til utdannelse og til senere å bli profesjonsutøvere. Det er ulike oppfatninger om hva barnehagen er og hva den skal være, og hvilke oppgaver og kompetanse personalet har og bør ha. «Hvis en stiller spørsmålet om hva barnehager er godt for til barn, foreldre, barnehageansatte, forskere og politikere, får vi mange ulike svar» (Østrem, 2018, s.11). Det gis mange svar fordi barnehagen har mange forskjellige oppgaver, og hvilke oppgaver som vektlegges varierer med hvilket perspektiv som inntas. Denne oppgaver belyser hvilke konsekvenser diskurser kan ha for barnehagelærerens profesjonsidentitet samt barnehagen som samfunnsinstitusjon. Gjennom en diskursanalytisk tilnærming retter oppgaven fokus på ulike forståelser mennesker med tilknytning til barnehagen har, og konsekvensene disse kan ha for barnehagelæreren. Grunnlaget for diskursanalysen besto av en kvalitativ undersøkelse der 2 barnehagelærere, 2 politikere, 2 foreldre og 1 lærer ble intervjuet. Informantene ble valgt på bakgrunn av tidligere forskning, teori og barnehagens historie. Barnehagens historie og tidligere forskning ble benyttet da det tydeliggjorde rammen for informantenes forståelse av barnehagen. Analysen identifiserte tre fremtredende diskurser: kjønnsdiskursen, mini-skolediskursen og barnehagediskursen. I analysen blir diskursene drøftet sammen med profesjonsteori og Bourdieus teori om den symbolske vold, for å vise hvilke samfunnsmessige konsekvenser diskursene har samt konsekvensene de har for barnehagelærerens profesjonsidentitet. Undersøkelsen visste en diskursiv orden mellom to av diskursene samt en diskursiv kamp mellom to andre, noe som er blitt drøftet ut fra hvordan det igjen kan påvirke barnehagelæreren samt dens utførelse og syn på eget yrke.