The theme for this thesis is assessment of pupils’ social competence in school. Development of social competence and social skills is as important as the technical skills in school, and assessment of and reflection over individual behavior in school can be important for this development. Previous research show that it is generally teacher’s assessments that are highlighted, while the pupils’ subjective reports on behavior in school are more absent. This study focuses on promoting pupil perspective in the assessment of social competence, in combination with teachers’ assessments. A quantitative method is used as an approach to the topic, and this study is based on a cross-sectional survey from 2018, in which many Norwegian primary and lower secondary schools participated. Both teachers and pupils from 5th to 10th grade participated in the survey and answered questions about behavior and social competence. Statistical analyzes have been performed to answer the problem presented in this dissertation: How do pupils and teachers assess pupils’ social competence in school? The results show that there are few differences between how the pupils assess their social competence in school, based on the background factors gender, whether the pupils have need for special education or not, the mother’s education and linguistic background. In all cases, pupils are relatively consistent in reporting social competence, and report that they rarely exhibit behavior that are inconsistent with school norms. The pupils’ assessments are compared with the teachers’ assessments. In the teachers’ assessments of the pupils’ social competence, the findings show that some groups of pupils are assessed lower than others. These groups of pupils are boys, pupils with special education and minority language pupils with Western and non-Western backgrounds. Based on this, teachers consider that these are pupils who to a lesser extent than other pupils adapt to the school’s norms. Many of the findings are consistent with previous research, and in this coherence a question whether the school is involved in maintaining social differences is asked. The findings in this study indicates that some pupils may have better prerequisite in school than others.

Temaet for denne masteravhandlingen er vurdering av elevers sosiale kompetanse i skolen. Utvikling av sosial kompetanse og sosiale ferdigheter er en vel så viktig del av skolehverdagen som den faglige opplæringen, og vurdering av og refleksjon over egen atferd i skolen kan være viktig for denne utviklingen. Tidligere forskning viser at det gjennomgående er lærernes vurderinger som løftes frem, mens elevenes subjektive rapporteringer om atferd i skolen er mer fraværende. Denne studien retter søkelys mot å fremme elevens stemme i vurdering av sosial kompetanse, i en kombinasjon med lærernes vurdering. Som tilnærming til tematikken anvendes en kvantitativ metode, og denne studien er basert på en tverrsnittsundersøkelse fra 2018, hvor mange norske grunnskoler deltok. Både lærere og elever fra 5. til 10. trinn deltok i undersøkelsen og besvarte spørsmål om henholdsvis atferd og sosial kompetanse. Det er gjennomført statistiske analyser for å besvare problemstillingen som foreligger i denne avhandlingen: Hvordan vurderer elever og lærere elevenes sosiale kompetanse i skolen? Funnene viser at det foreligger få forskjeller mellom hvordan elevene vurder sin sosiale kompetanse i skolen, utfra bakgrunnsfaktorene kjønn, om eleven har vedtak om spesialundervisning eller ikke, mors utdanning og språklig bakgrunn. I alle tilfeller er elevene relativt samstemte i sine rapporteringer av sosial kompetanse, og rapporterer at de sjelden utviser atferd som ikke er forenelig med skolens normer. Elevenes vurderinger blir sammenliknet med lærernes vurderinger. I lærernes vurdering av elevenes sosiale kompetanse viser funnene at noen elevgrupper blir vurdert lavere enn andre. Disse elevgruppene er gutter, elever med vedtak om spesialundervisning og minoritetsspråklige elever med vestlig og ikke-vestlig bakgrunn. Med dette anser lærerne at dette er elever som i mindre grad enn andre elever tilpasser seg skolens normer. Mange av funnene stemmer overens med tidligere forskning, og i den sammenheng stilles det spørsmål om skolen er med på å opprettholde sosiale forskjeller. Funnene i denne undersøkelsen tyder på at noen elever kan ha bedre forutsetninger for å klare seg i skolen enn andre.