Flere bedrifter har den siste tiden begynt å engasjere seg i bærekraftige problemstillinger. Som følge av økende grad av global konkurranse er selskapenes miljømessige og sosiale aktiviteter viktige elementer for å bygge sosial tillit og et positivt bilde utad (Escher & Brzustewicz, 2020). Bedrifter er i dag avhengig av samarbeid på tvers av sine grenser for å kunne bygge bærekraftige konkurransefortrinn (Liao et al., 2010). Den økende graden av samhandling på tvers av selskapenes grenser skaper dermed et økt behov for å administrere og vurdere ressursgrensesnittene med sine leverandører (Araujo et al., 2016). Formålet med denne studien er derfor å bidra med ny innsikt til litteraturen om industriell markedsføring og ressursgrensesnitt gjennom å undersøke hvordan en større endring har påvirket relasjonene i en verdikjede. For å undersøke dette har vi gjennomført en casestudie av innføringen av Hubbard i verdikjeden til Norsk Kylling, med følgende problemstilling: Hvordan har innføringen av Hubbard hatt innflytelse på relasjonene i verdikjeden til Norsk Kylling? For å besvare vår problemstilling har vi valgt å trekke frem noen sentrale diskusjonspunkter. Det første vi undersøker er hvordan samarbeidet har foregått i verdikjeden, her ser vi nærmere på aspekter slik som interaksjon, kultur og tillit. Videre har vi kartlagt hvordan ressursgrensesnittene har blitt påvirket mellom de ulike aktørene, før vi til slutt har undersøkt hvordan bærekraftsorienteringen i verdikjeden er. Våre hovedfunn viser at innføringen har Hubbard har ført til økt samhandling mellom samtlige aktører i verdikjeden. Vi finner videre at den økte samhandlingen i verdikjeden har lagt et grunnlag for økt tillit og økt informasjon- og kunnskapsdeling mellom aktørene. Videre kommer det frem at innføringen av Hubbard har ført til endringer i ressursgrensesnittene mellom enkelte av aktørene. Vi ser her at tre av de fire relasjonene vi har undersøkt, har hatt et skift i sine ressursgrensesnitt som følge av innføringen. Våre funn viser også at det er stor enighet rundt bærekraftsorienteringen i verdikjeden, og at dette har vært et viktig grunnlag for samarbeidet. Samlet sett ser vi at en større endring i verdikjeden vil påvirke ulike aspekter i relasjonene, men at det også kan ha betydning for ressursgrensesnittene mellom de relevante aktørene.