Formålet med denne masteroppgaven er å undersøke om implementeringen av ISA 701 har ført til økt revisjonskvalitet og økte revisjonskostnader for svenske børsnoterte selskaper. ISA 701 introduserte et nytt rapporteringsregime, som stiller krav til at revisor skal omtale sentrale forhold ved revisjonen for å øke informasjonsverdien til revisjonsberetningen. Masteroppgaven er en kvantitativ studie som fokuserer på kostnader og nytte av å innføre en ny revisjonsstandard, i perioden fra 2012 til 2019. Revisjonskvalitet måles ved absoluttverdien til unormale periodiseringer og sannsynligheten for at et selskap vil rapportere en liten inntektsøkning. Revisjonskostnadene måles ved revisjonshonoraret samt kostnader knyttet til forsinkelse av revisjonsberetningen. Sistnevnte beregnes ved å se på antall dager mellom regnskapsårets slutt og datoen for offentliggjøring av revisjonsberetningen. Masteroppgaven undersøker endringene i revisjonsberetningen i Sverige og finner en signifikant nedgang i revisjonshonoraret samt en signifikant økning i antall dager mellom regnskapsårets slutt og offentliggjøring av revisjonsberetningen. Klienter drar fordeler av denne forsinkelsen da dette tyder på økt innsats fra revisorene, samtidig som revisjonshonoraret reduseres. Økt innsats fra revisor reflekteres derimot ikke i revisjonskvaliteten. Masteroppgaven finner også evidenser som peker i retning av at dersom revisor omtaler flere sentrale forhold ved revisjonen enn det kalkulerte snittet, så gir det en signifikant økning i revisjonskostnadene. Det er derimot ingen signifikante endringer i revisjonskvaliteten. Masteroppgaven analyserer også effekten av corporate governance i sammenheng med implementering av den nye revisjonsstandarden. Ved å se på interaksjonen mellom implementeringen av ISA 701 og om et selskap har revisjonskomite, så tilsier resultatene at det ikke er noen signifikante endringer i revisjonskvalitet eller revisjonskostnader.