Målet med denne studien var å undersøke hvordan lærere bruker resultatene fra kartleggingsprøven i lesing på 1. trinn til å følge opp de elevene som skåret under kritisk grense. For å undersøke dette var det nødvendig å få innsikt i ulike lærere sine kunnskaper og erfaringer. Dermed ble det benyttet en kvalitativ metode. Fire lærere ble intervjuet og delte sine erfaringer og kunnskaper knyttet til oppfølgingen av de elevene som skåret under kritisk grense. Intervjuene ble transkribert, og deretter kodet og kategorisert for å finne sammenhenger i datamaterialet. Videre ble studiens funn presentert, analysert og diskutert i lys av relevant teori og forskning om lesing, tidlig innsats i begynneropplæringen, tilpasset opplæring og motivasjon. Lærerne var positive til kartleggingsprøven, og mente resultatet var en god bekreftelse på det de allerede visste. Det innebærer at lærerne allerede hadde fanget opp de fleste som står i fare for å utvikle lese- og skrivevansker. Samtidig uttrykte lærerne at delprøvene i kartleggingsverktøyet var til god hjelp for å finne ut hvilke delferdigheter elevene strevde med. I oppfølgingen var lærerne opptatt av å tilpasse undervisningen ved å gi elevene oppgaver de hadde mulighet til å mestre. Lærerne var også svært opptatt av å motivere elevene, og dette gjorde de ved å blant annet utnytte elevenes interesser. Det ble også nevnt noen begrensninger i arbeidet med oppfølgingen av disse elevene. Dette var utfordringer knyttet til tid, ressurser og elevmangfoldet. Lærerne nevnte ingen begrensninger i forhold til egen kunnskap i dette arbeidet.