Formålet med denne masteroppgaven er å undersøke to naturfaglæreres begrunnelser for deres didaktiske handlinger som utføres i en utforskende undervisningssituasjon med fokus på samtale. Valget av problemstillingen baserer seg i stor grad på Kunnskapsløftet 2020 sitt tydelige formål om at elevene skal bli nysgjerrige, spørrende og utforskende, og at de skal utvikle ferdigheter knyttet til kritisk tenkning som blir sagt er viktig for å oppnå dybdelæring. Informantene som har deltatt i masteroppgaven er erfarne lærere, som gjennom videostimulerte intervju har ytret sine begrunnelser for egne handlinger i undervisning med fokus på utforskende samtaler. Datamaterialet som vises i de videostimulerte intervjuene er hentet fra ARGUMENT-prosjektet, som er et pågående forskningsprosjekt for å utvikle gode undervisningsopplegg som fremmer kritisk tenkning og argumentasjon hos elevene. Analysen av intervjuene er gjort gjennom en konstant komparativ analysemetode som har ført til en kategorisert oversikt over lærernes begrunnelser for handlingene sine. Resultatene viser at lærerne deler mange av de samme synspunktene knyttet til hva utforskende samtaler kan gi elevene av kompetanse og ferdigheter, men også hvordan man bør tilrettelegge for arbeidsmåten. Det kan se ut til at utforskende samtaler kan føre til at elevene deltar aktivt i undervisningen, som ifølge lærerne er en forutsetning for å lære. Dette krever imidlertid tydelig tilrettelegging og nøye planlegging fra lærerens side slik at elevene helt klart vet hva de skal gjøre, og at de får god veiledning for å få det til. Avslutningsvis diskuteres det hvorvidt resultatene samsvarer med teori på fagfeltet. Det konkluderes også med at videre forskning på utforskende samtalers effekt på elevenes læring kan være nødvendig ettersom elevene i større grad enn tidligere skal være utforskende i henhold til læreplanen.

MGBNA550 Fakultet for lærerutdanning, kultur og idrett

MGBNA550