Flere tusen personer i Norge har fått innvilget fritak for installasjon av smartmåler på bakgrunn av attest fra lege eller psykolog. I tillegg er det flere tusen personer som nekter kraftselskapene å installere smartmålere på bopel. Formål og problemstillingen for denne masteroppgaven har vært å undersøke hva som er bakgrunnen for motstanden mot AMS og smartmålere, og om dette har noe med risikopersepsjon å gjøre. Kvalitativ metode er valgt for å besvare problemstilling og forskningsspørsmål. Det er gjennomført elleve semistrukturerte intervju med personer som er motstandere av AMS og smartmålere. Hovedfunn i denne masteroppgaven: • Risikopersepsjon har en viktig rolle i informantenes motstand mot AMS og smartmålere. • Informantene og norske myndigheter er uenig om risiko knyttet til ikke-ioniserende elektromagnetisk stråling fra smartmålere. • Flertallet av informantene oppgir at de ikke har tillit til norske myndigheter og norske redaktørstyrte media i AMS-saken. • Flertallet av informantene oppgir at sosiale media er en viktig kilde til informasjon om risiko knyttet til AMS og smartmålere. • Flere informanter er kritisk til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet sin bruk av sosiale medier.