I denne studien har jeg undersøkt hvilke erfaringer lærere, barnevernsansatte og tidligere elever har med ivaretakelsen av barnets beste i det tverrprofesjonelle samarbeidet. Hensikten med dette har vært å belyse de dilemmaene som lærere og barnevernsansatte møter på, både i prosessen for å ivareta barnets beste og i samarbeidet dem imellom. Som et grunnlag ligger det faktum at samarbeid er et politisk satsningsområde, noe som åpner for spørsmål rundt hvilke konsekvenser dette får. Et viktig moment i utarbeidelsen av studien, har vært et ønske om å inkludere perspektivet til de som står i midten av dette samarbeidet, nemlig barnet. Problemstillingen som har vært grunnlaget for studien lyder derfor slik: Hvilke erfaringer har lærere, barnevernsansatte og tidligere elever med samarbeid for barnets beste? For å undersøke denne problemstillingen har jeg benyttet meg av semistrukturerte intervju, både individuelt og i grupper. I disse kvalitative intervjuene har jeg forsøkt å få fatt på erfaringer fra to lærere, to ansatte i barnevernet og tre tidligere elever. Som teoretisk grunnlag, og gjennomgående blikk i analysen, ligger Foucault sitt perspektiv på makt i relasjoner og gjennom kunnskap. Gjennom en temasentrert analyse av empirien var det spesielt tre tema som utpekte seg. Under det første temaet presenterer jeg informantenes forståelse av barnets beste, der det var bred enighet om at dette måtte vurderes i hvert enkelt tilfelle. Videre viser det andre temaet hvilke dilemmaer som utpekte seg i informantenes arbeid med barnets beste. Her var det spenningen mellom det å snakke med barnet og det å skåne barnet som sto sentralt. De tidligere elevene pekte på hvor viktig det var at deres stemme alltid sto som en hovedkilde for de beslutningene som blir tatt om deres liv. Samtidig understrekte de ansatte i barnevernet hvor mye omsorg det er i å skåne barnet, og ta vekten av dets skuldre. Under det tredje temaet blir det tverrprofesjonelle samarbeidet belyst, og hvordan dette både kan bidra til et godt lag rundt eleven, men samtidig også bli en belastning for barnet selv. Det viste seg også å være flere faktorer som spiller inn på dette samarbeidet. Noe som pekte seg ut, var en usikkerhet hos lærere rundt hvordan en skal gå frem når det melder seg en bekymring for et barn. I tillegg viste det seg å være visse systembetingelser som skaper frustrasjon og hindringer, for både skole og barnevern. Studien har som formål å løfte frem et utsnitt av hvordan barnets beste blir ivaretatt når skole og barnevern skal samarbeide. Ved å inkludere et blikk på hvordan makt kommer frem i dette arbeidet, kan studien forhåpentligvis bidra til refleksjoner hos lesere som står i lignende arbeid, for å sikre at ivaretakelsen av barnets beste stadig blir bedre.