Det klare utgangspunktet er at helsehjelp kun kan gis med pasientens samtykke jf. phvl. § 2-1, pbrl. § 4-1, Grl. § 102 og EMK art. 8. Når kan dette utgangspunktet fravikes? Har samfunnet rett til å tvangsmedisinere en psykiatrisk pasient som nekter å ta antipsykotika? Problemstillingen kan formuleres som et etisk dilemma hvor samfunnet må velge mellom å unnlate å gi behandling til den som trenger det, eller å overstyre pasientens selvbestemmelsesrett. Problemstillingen kan også formuleres som et spørsmål om hvem som skal få bestemme. Når den psykotiske pasienten nok en gang spytter ut tablettene fordi hen er overbevist om at helsepersonellet forsøker å forgifte hen, hvem er det da som skal få bestemme? Er det pasienten eller er det den faglig ansvarlige? Det er disse spørsmålene masteroppgaven søker å få svar på.