Dette er en eksplorativ casestudie som ser på hvordan omvendt undervisning kan brukes for å øke mestringsforventning og motivasjon for elever med lav måloppnåelse i matematikk. Til grunn for studien ligger et sosialkonstruktivistisk læringssyn og idéen om at god samarbeidslæring er grunnleggende for å lykkes med et omvendt undervisningsopplegg. Data er innhentet fra én klasse i matematikk 2P-Y ved en videregående skole ved hjelp av deltagende klasseromsobservasjon og lydopptak av fire elevintervjuer. Dette materialet er drøftet opp mot et teoretisk grunnlag og tidligere forskning på omvendt undervisning med vekt på digitale læringsressurser, samarbeidslæring, den proksimale læringssone og den kompetente andre, samt motivasjon og mestringsforventning. Resultatene indikerer at man for å lykkes med å øke mestringsforventning og motivasjon hos elever med lav måloppnåelse, ikke bare må se på det rent faglige, men også rammene vi som skole legger rundt elevene, både i forhold til samarbeidslæring og læringsplattformer. Fellestrekk ved elevene som er intervjuet i denne undersøkelsen er liten grad av oversikt over både fagstoff og digitale læringsressurser og liten opplevd nytte og glede av samarbeidslæring og læringspartnere. Oppgaven forsøker å gi svar på hvordan man ved hjelp av omvendt undervisning kan hjelpe disse elevene til å lykkes bedre på disse områdene og slik øke deres mestringsforventning og motivasjon.