Hensikten med denne masteroppgaven er å undersøke hvordan arbeid med kart kan være en del av litteraturundervisningen. I studien blir det laget og gjennomført et undervisningsopplegg der elevene skal lage et kart, basert på sin tolkning av Askeladden sin reiserute, i eventyret «Askeladden og de gode hjelperne». Problemstillingen for denne oppgaven er: Hvordan løser elevene en oppgave der de skal presentere sin tolkning av eventyret Askeladden og de gode hjelperne som et kart? Forskningsmetoden ligner et pedagogisk designeksperiment som utfolder seg i tre faser. I den førte fasen planlegger og forbereder jeg et undervisningsopplegg. I den andre fasen gjennomføres undervisningsopplegget og i den tredje fasen, som denne masteroppgaven er en del av, blir det gjennomført en analyse av elevproduktene fra undervisningsopplegget. Teori om sted og kart, multimodalitetsteori, og Bakhtins kronotopbegrep utgjør teorigrunnlaget i denne oppgaven. Teorien om kart og sted blir brukt som legitimering for oppgaven. I tillegg fungerer all teori som analysegrunnlag. Analysen av undervisningsopplegget og kartene, viser at litterær kartlegging er en metode som åpner for skaperglede og utforskertrang hos elever. Jeg ser nærmere på tre konkrete eksempler for å vise ulike måter oppgaven er løst på. Denne masteroppgaven hører til det litterær geografiske forskningsfeltet. Denne studien er ment som et bidrag til et forskningsfelt i vekst. Det er flere som har undersøkt og analysert kart i barnelitteraturen, men det er få som har undersøkt hva som skjer når barn skal lage kart selv. Jeg ønsker å finne ut hvordan fjerdeklassinger visualiserer teksten de leser. Luchetta (2015), Ivanchikova (2017) og Hones & Carter-White (2018) har gjort lignende undersøkelser på ulike universiteter med studenter. Forskjellen til denne studien er at jeg bruker fjerdeklassinger.