Atferdsvansker er, ved siden av lærevansker, en av de største utfordringene i dagens skole (Ogden, 2022). Kunnskap om atferdsvansker, samt hvordan lærere kan håndtere disse elevene på en god måte er derfor avgjørende. Skolen viser seg nemlig å være en viktig faktor i elevers utvikling (Befring, 2019). Dalland og Knutsen (2020) belyser videre hvordan det viktigste tiltaket en lærer kan gjøre for å fremme en positiv utvikling hos elevene, er å knytte gode relasjoner til dem. Forskning viser også at betydningen av en god relasjon til lærer er av særlig stor betydning hos elever med atferdsvansker (Burchinal et al., 2002; Drugli, 2012; Sunde, 2019). Oppgaven har med dette som bakgrunn følgende problemstilling og tilhørende forskningsspørsmål: «Hvordan kan en god relasjon til lærer være en beskyttelsesfaktor for elever med atferdsvansker?» 1) Hvordan kan lærere arbeide for å knytte gode relasjoner til elever med atferdsvansker, samt møte og håndtere disse elevene på en god måte? 2) Hvilke positive følger gir en god relasjon til lærer, for elever med atferdsvansker? I det teoretiske rammeverket presenteres Sameroff (2009)s transaksjonsmodell, samt risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer for å forstå hvorfor og hvordan enkelte elever utvikler atferdsvansker. Videre legges det frem lærerens rolle i å håndtere elever med atferdsvansker på en god måte, samt hvordan knytte gode relasjoner til dem. For å undersøke dette nærmere er det gjennomført en kvalitativ studie, med intervju av 4 informanter. Her ble informantenes tanker, erfaringer og opplevelser av gitt tema samlet inn. Funnene ble drøftet i lys av det teoretiske rammeverket jeg har lagt frem. Til slutt presenteres de mest sentrale funnene som en avslutning. Funnene viser til hvordan lærere kan håndtere og knytte gode relasjoner til elever med atferdsvansker ved å vise interesse, omsorg og forståelse for årsak bak atferden. Undersøkelsen viser også til flere positive ringvirkninger av en god lærer-elev-relasjon for elever med atferdsvansker. Det kommer frem at en god relasjon til lærer reduserer negativ atferd hos elever, som igjen har positive ringvirkninger på elevens psykiske helse, trivsel på skolen, samt faglig og sosial mestring. Med dette som bakgrunn kan det tenkes at lærerens relasjon til elever med atferdsvansker kan være en avgjørende faktor i deres utvikling, og derav kan være en beskyttelsesfaktor for elevers videre utvikling og livsmestring.