Denne studien har som formål å undersøke hvordan ledelse av profesjonelle læringsfellesskap har blitt påvirket av Kunnskapsløftet 2020 og hvilken utvikling dette har ført til i profesjonsfelles-skapene. For første gang er det formulert eksplisitt i en norsk læreplan at skolene skal drive utviklingsarbeidet sitt i profesjonelle læringsfellesskap, og kapittel 3,5 i overordnet del av læreplanen beskriver mål og innhold for lærere og ledere i skolen. Utgangspunktet for denne studien var en nysgjerrighet på hvordan skoleledere gjennomfører utviklingsarbeidet den nye læreplanen legger opp til og hvilke endringer det fører til. Problemstillingen for oppgaven er: Hvordan lede utvikling av profesjonelle læringsfellesskap i tråd med LK20? Det teoretiske rammeverket for studien baserer seg på et konstruktivistisk syn på læring og presenterer teori om profesjonelle læringsfellesskap og forutsetninger som bør ligge til grunn for at disse skal fungere, både organisatoriske og relasjonelle. Her belyses teori om organisasjonslæring, samt enkelt- og dobbeltkretslæring. Videre gjøres det rede for teori om ledelse av profesjonelle læringsfellesskap, herunder verdsettende ledelse, distribuert ledelse, makt og tillit, samt ledelse med fokus på å ha en «verdikjede» i organisasjonen basert på «eleven som subjekt». Studien bygger på kvalitativ metode med en fenomenologisk tilnærming og en hermeneutisk tolkningstradisjon. Det er gjennomført kvalitative intervjuer med tre rektorer på hver sin skole i samme kommune. Intervjuene kan kalles semi-strukturelle. De fulgte samme intervjuguide for å kunne dra linjer og sammenlikne funnene som kom frem, samtidig som det ble etterstrebet en uformell tone for at intervjupersonene skulle føle seg komfortable og for å kunne følge opp interessante uttalelser underveis. Analysearbeidet fulgte Strauss og Corbins metode konstant komparativ analyse som innebærer en vekselvirkning mellom teori og empiri. Arbeidet resulterte i tre teoristyrte hovedspor; verdier og relasjoner, struktur og organisering og kunnskapsutvikling. Disse går som en rød tråd gjennom funnene og drøftingen av alle tre forskningsspørsmålene. Hovedfunnene i studien viste at skolelederne så på LK20 som en verdibasert plan som opplevdes fornuftig og relevant for både dem selv og lærerne, og som bidro til utvikling. De beskrev sin lederpraksis på en måte som kan kalles distribuert ledelse gjennom involvering og aktiv bruk av grupper og delegering av ansvar, og viste også tegn til verdsettende ledelse, da de fremstod som lydhøre over sine ansatte og opptatt av relasjoner, tillit og omsorg. Gjennom arbeidet med læreplanen i de profesjonelle læringsfellesskapene mente de å se et økt engasjement i sitt personale, større grad av forpliktelse og en forbedret delingskultur, bestående av både mer og bedre deling, samt tegn til dobbeltkretslæring ved å stikke dypere i samarbeidet enn tidligere.