Denne avhandlingen tar utgangspunkt i flyktninger og migranters opplevelser med å kommunisere og dele et liv med familie som er værende i deres opprinnelsesland gjennom mobiltelefonen. Avhandlingen viser historier og opplevelser fra noens flukt og hverdagen på asylmottak med mobiltelefonen i hånden, og kommunikasjon med familie i ens videre hverdag i Norge. Jeg ønsker å fremlegge en forståelse av en digital sameksistens når man som flyktning eller migrant lever i en annen sosial virkelighet enn sine familier, og avhandlingen vil belyse hvordan de forholder seg til ulike strukturelle forhold samtidig under kommunikasjon. Empiriske funn sees i lys av Giddens (1979) og Bourdieu (1977) sine teorier som bygger bro mellom individuell handling og strukturelle forhold. Bourdieu sitt habituskonsept brukes som analytisk verktøy for å utforske flyktninger og migranters livserfaringer og vaner fra fortiden, og hva som kan skje med ens habitus når man flytter på seg og kommuniserer med familie på tvers av landegrenser. Med Giddens’ agency-begrep utforskes deres handlefrihet og handlingsrom i kommunikasjon med familie. Habitus og agency sees i sammenheng med hvordan et nettverkssamfunn (Castells, 2004) med familie kan forstås å utspille seg. Nettverkssamfunnene preges av et fysisk fravær blant dem og familiene deres. Avhandlingen ønsker dermed å være et bidrag til Anthropology of Absence (Billie et al., 2010). I nettverkssamfunnene dukker det opp handlingsrom og ”andre rom”. ”Andre rom” viser til det som oppleves som ikke-kommuniserbart gjennom mobiltelefonen. Jeg argumenterer for at sosiale relasjoner tar en ny form når kommunikasjon foregår digitalt og de ikke lenger går på samme sti med familiene sine. Nettverkssamfunnene forstås å være preget av strukturelle kontekst-kollapser, og forskningsdeltakere entrer nettverkssamfunnet med å ta visse beslutninger i et kommunikativt rom. Deres handlinger i nettverkssamfunnene forstås som et søk etter åpne handlingsrom, både i en digital og fysisk omstendighet. Avhandlingen baserer seg på et seks måneders feltarbeid som frivillig i en hjelpeorganisasjon sitt lokale i Trondheim, som er en møtearena for migranter. Organisasjonens målgruppe er flyktninger, asylsøkere og arbeidssøkende. Empiri er samlet inn gjennom intervjuer og deltakende observasjon.