Masterstudien tar sikte på å øke kunnskapsgrunnlaget om hvordan lærere samarbeider med interne og eksterne aktører for å ivareta mangfoldet av elever, samt hvordan dette skjer ulikt på skoler med ulik sosiodemografisk profil. Oppgavens datamateriale bygger på kvalitative lærerintervjuer som er gjort ved tre ulike skoler i samme kommune. For å belyse læreres interne og eksterne samarbeid benytter jeg Wengers teori praksisfellesskap og identitet, samt Lave og Wengers teori om situert læring. Funn og resultat viser at lærerne tilegner stor verdi til det interne samarbeid, og skolene i både privilegert og sosialt utsatt område opplever skolekulturen som åpen, støttende og delende. Dette er uavhengig av skolestørrelse, men mindre skoler må organisere samarbeidet på annen måte enn større skoler. Lærere i sosialt utsatte områder viser at de går mer aktivt inn i samarbeider, og støtter og avlaster hverandre når det er tøffe tak. Disse skolene har også tettere bemanning, men peker også på viktigheten av samarbeid for å avklare roller og ansvar i møtet med eleven. System og strukturer på skoler gjør det derimot utfordrende å etablere rammer for internt samarbeid på tvers av yrkesgrupper og profesjoner. Hvordan lærerne samarbeider med eksterne aktører sees som nevnt på i lys av Wenger, men har også Glavin og Erdal (2018) forståelse av hinder og suksesskriterier for tverrfaglig samarbeid som bakteppe. En økt tilstedeværelse av helsesykepleier har positiv virkning, og innføring av tverrfaglige team forstås som en styrke for det tverrfaglig samarbeidet. En felles oppfatning blant skolene er at etablering av kontakt og saksbehandling hos de andre instansene er tungrodd og tar lang tid, samtidig som at det også fortelles om en avstand mellom aktørene i samarbeidet. I utsatt sosialt område opplever lærerne at det er lite hjelp å få fra de andre instansene, og at de får lite informasjon om saksgang hos elever med sosiale vansker eller vanskelige hjemmeforhold. Lærernes kompetanse er ikke rettet mot disse typer vansker, noe som gjør det utfordrende å hjelpe egne elever. Skoler i sosialt utsatte områder ser også viktigheten av å involvere hele laget rundt elevene for å ivareta deres oppvekstvilkår.