I denne oppgaven undersøker jeg hvordan lærebøker i norsk på ungdomstrinnet fremstiller talespråklig variasjon og mangfold. I 2020 kom den nye læreplanen – fagfornyelsen – og med det måtte også lærebøkene revideres. Med den nye læreplanen kom det også endringer i norskfaget, og blant dem var endringene i kompetansemålet som omhandler talemålsemnet. Derfor er det også av interesse å se på hvordan lærebøkene har tilpasset seg endringene. Studien er basert på lærebøkene Kontekst og Norsk 9, og formålet er å se på hvordan de fremstiller talespråklig variasjon og mangfold. På bakgrunn av dette er problemstillingen for denne oppgaven: Hvordan fremstiller lærebøker talespråklig variasjon og mangfold i Norge? Tilknyttet problemstillingen inneholder oppgaven tre forskningsspørsmål. Det første handler om fremstillingen er preget av dialektologi eller sosiolingvistikk. Det andre spørsmålet ser på hvilke perspektiver på språk som kommer til uttrykk. Her blir det sett på både hvilke holdninger som kommer til uttrykk, hvilket mangfold som blir representert og hvordan lærebøkene ser på sammenhengen mellom språk og identitet. Det siste forskningsspørsmålet handler om i hvilken grad lærebøkene samsvarer med formuleringene i Læreplanen for Kunnskapsløftet 2020 (LK20). For å besvare oppgavens problemstilling og forskningsspørsmål gjør jeg en kvalitativ innholdsanalyse av to lærebøker. Metodens tilnærming er i stor grad inspirert av Grønmo (2016). Tidligere studier som har vært en inspirasjon til denne oppgaven er Hårstad (2019) og Holmvik (2019). Som teoretisk rammeverk til denne oppgaven har jeg sett på både lærebokas posisjon i skolen og læreplanen. Her er det Blikstad-Balas (2014) og Hårstad (2019) jeg har støttet meg til. Dialektologi og sosiolingvistikk har også vært viktig teori i oppgaven, og her er det særlig van Ommeren (2021) og Mæhlum og Røyneland (2012) jeg støtter meg til. Perspektiver på språk er også et viktig teoretisk bakteppe for oppgaven. Her er det van Ommeren (2021), Solheim og Hårstad (2021), Hårstad, Mæhlum og van Ommeren (2021) og Matre og Nygård (2021) som i stor grad har vært viktig. Resultatene i studien viser at fremstillingen i de to lærebøkene er ganske forskjellig. Kontekst kombinerer dialektologi og sosiolingvistikk i sin fremstilling, i tillegg til at de inkluderer et større mangfold av ulike talemålsvarianter og språk. Gjennom oppgavene i kapittelet legger Kontekst opp til å reflektere over holdninger til flere aspekt ved mangfoldet. Og samlet sett samsvarer de i varierende grad på formuleringene i læreplanen. Norsk 9 har et mer dominerende fokus på dialektologien og inkluderer ikke hele det store mangfoldet som preger det norske språksamfunnet. Holdningene kapittelet legger opp til at elevene skal reflektere rundt handler i stor grad om holdninger til de ulike dialektene. Derfor viste resultatene at Norsk 9 ikke i like stor grad som Kontekst samsvarer med læreplanen.