Måten mineralnæringen bidrar til ringvirkninger i form av nye jobber i regionen den opererer i, har blitt viktigere og viktigere for mineralnæringens relasjon til lokalsamfunnet. Om mineralnæringen skaper flere arbeidsplasser i andre sektorer er likevel ikke rett frem å vurdere. De lokale regionene som har høy forekomst av mineraler, ønsker en bedre og jevnere fordeling av godene til mineralnæringen. Regional vekst og lokale multiplikatoreffekter er ofte viktige komponenter for en bedre fordeling. Derfor har mineralnæringens bidrag til jobbmuligheter i regionen der den foregår blitt stadig viktigere for mineralnæringens forhold til lokalsamfunnet. Dermed har det også blitt viktigere å kunne demonstrere hvordan mineralnæringen bidrar til arbeidsplasser. Formålet med denne oppgaven er å undersøke om, og eventuelt hvordan, mineralnæringens sysselsetting påvirker sysselsetting lokalt der den opererer. Oppgaven benytter data om antall ansatte i Norge for tidsperioden 2008 til 2019. Jeg tar i denne oppgaven utgangspunkt i Faggio og Overman (2014) sin modell som forsøkte å finne effekten offentlig sysselsetting hadde på privat sysselsetting. De undersøkte denne effekten ved å se på endringen fra en tidsperiode til en annen. I denne oppgaven utvider jeg deres modell for å inkludere hele tidsperioden 2008 til 2019. Jeg tilpasser også modellen til norske sysselsettingsdata for å se på mineralnæringens sysselsettingseffekt og endrer sektorinndelingene. I tillegg til dette konstruerer jeg også en prisindeks for metallisk malm. Det er vanskelig å trekke en konklusjon ut ifra mine estimeringer, fordi det er lite statistisk signifikans. Likevel, får jeg i en av estimeringene en positiv statistisk sammenheng (på 1% nivå) mellom økningen i antall sysselsatte i mineralnæringen og sysselsettingen i andre sektorer.